Tidsskriftet Telecom Revy (krever innlogging) har med bakgrunn i statistikk fra SSB tatt for seg husstandsdekningen for tilgang til internett i de nordnorske kommunene, så vel som hastigheten på nett-tilkoblingen. Her fremgår det at Alta kommer svært godt ut, sammenlignet med øvrige bykommuner i nord. Bodø gjør det best på nett-aksess, med Alta hakk i hæl. På det Telecom Revy karakteriserer som «noenlunde høyhastighet» (over 32 Mbps) er det imidlertid vi som slår Bodø.

Nettmagasinet konstaterer at det står rimelig dårlig til i noen kommuner, halvparten med nett-tilgang og nesten ingen med høyhastighetsaksess. For Altas del har 82 prosent av husstandene nett-tilgang og 48 prosent høyhastighetsaksess.

Godt stilt

At Alta har god dekningsgrad og høy hastighet til en relativt sett stor andel brukere er ikke noen nyhet for Eltele-sjef Jens-Harald Jenssen. Han og kollegene har lenge vært klar over at vi «sitter godt i det» her i Alta.

foto
Direktør Jens-Harald Jenssen i Eltele. (Arkivfoto)

– Men det er nok langt fra alle innbyggerne som er klare over at det står så godt til her. Derfor er det flott at saken belyses, til tross for at dette bekrefter noe vi i bransjen allerede vet. Vi i Eltele får rett som det er tilbakemeldinger fra bransjekolleger som misunner oss den gode fiberinfrastrukturen vi har her i Alta. Vi når tross alt ut til storparten av bedriftene i kommunen med bredbånd, noe som gjør at disse med enkelhet kan knytte seg til et datasenter med ordentlige hastigheter, sier Jenssen.

Målbevisst jobb

Blant annet Tromsø må se seg grundig slått av de to andre store i nord, kun hver tredje tromsøværing kan kose seg med god fart i nettet. Årsaken til dette er ifølge Telecom Revy at kommunen er stor og at flere småbygder fortsatt ikke er knyttet opp.

– Hva er årsaken til at det står så godt til akkurat i Alta?

– Dette er ikke noe som skjer over natta. Her har det vært gjort et langsiktig arbeid, med en målbevisst og beinhard satsing fra Alta kraftlags side, samtidig som også Nornett har bygget ut sitt nett. At to har konkurrert om folkets gunst har garantert vært bra for utbyggingstakten, og har nok vært med på å gi en så bra dekning som vi faktisk har.

– Hvordan står det til i resten av fylket?

– Vi har fortsatt noen «sorte hull», men i sum er Finnmark godt dekket med fiber. Vi må huske at Finnmark er et ekstremt stort geografisk område. Fortsatt er det slik at de minste stedene, der det bor svært få folk og som ligger et stykke unna øvrig infrastruktur, vil måtte belage seg på å bruke trådløse forbindelser også i tiden som kommer. Her vil man slite med å nå de høyeste hastighetene. Men det pågår en jobb med å bygge ut for å nå stadig flere, vi ser at også hytteområder får tilgang til fiber. Og da begynner vi virkelig å snakke!

Best i Lofoten

Men selv om Alta gjør det godt blant byene, henger vi etter i forhold til flere av de nylig utbygde fiberkommunene i Lofoten. Flakstad har for eksempel en husstandsdekning på 90 prosent, 66 prosent har høyhastighetstilgang.

Telecom Revy poengterer at oversikten baseres på hva folk faktisk abonnerer på, og at den ikke sier noe om hva det reelle tilbudet er.

– Men høyhastighetstallene gir likevel en god indikasjon på hvor det finnes høyhastighetstilbud utbygd med noder som gir reell aksess. For eksempel er det transportfiber til alle bygdesentra i Troms, men enorme forskjeller på hvor operatører har bygd ut eller ikke, skriver magasinet.

Sikrere

Selv om høy hastighet er fint og flott, er det vel så viktig stabil tilkobling. For tiden går det to «hovedveier» inn til fylket, en til lands og en til havs. Dermed merker ikke kundene noe til det før begge disse kablene eventuelt går av i noenlunde samme område.

– Redundansen blir bedre den også. Samtidig som det går to føringsveier inn til Finnmark, så er disse knyttet sammen med tverrforbindelser, forklarer Jenssen.

Blir det brudd på sjøkabelen utenfor Finnmarkskysten, samtidig som landkabelen går av i Nordland, så vil vi fortsatt ha nett i fylket. Dette fordi trafikken da kanaliseres via sjøkabelen forbi bruddet i Nordland, og inn til landkabelen igjen for å passere bruddet utenfor Finnmarkskysten.

– Men det er klart vi er sårbare om det blir et brudd. Det er en skummel situasjon når vi får et brudd i den ene føringsveien og dermed ikke har noen reelle alternative ruter for nettrafikken.

Jobber med Finland

Eltele-direktøren forteller at man av den grunn ønsker seg en tredje «hovedvei»:

– Det vi skulle ønske oss var å få til en fornuftig tilknytning mot Finland. Den fysiske koblingen, med linjer og slikt, er der allerede. Men noen må betale moroa for å aktivere denne. Og da må vi finne fram til en fornuftig forretningsmodell. Skulle kundene i Finnmark ta regninga alene vil det bli veldig dyrt, det blir for store kostnader å spre på for få kunder, sier han.