I underkant av 20 personer møtte opp da kommunen inviterte innbyggerne i Alta til et innspillsmøte på biblioteket tirsdag ettermiddag.
– Møt opp, bli litt klokere og bidra til at Alta kan være et godt sted å vokse opp, sto det i Facebook-innvitasjonen fra kommunen.
May-Sissel Johansen Kolstad kom på møtet for å høre hvilke forslag Alta kommune har utarbeidet til Kommundelplan oppvekst for perioden 2018 til 2030.
– Jeg reagerer på hvordan kommunen har satt fokuset på storskoler framfor små skoler, og at de mener større skoler vil føre til større lærertetthet. Det stemmer dårlig med min erfaring, sier May-Sissel Johansen Kolstad.
Kommunen satte fokus på følgende temaer under høringsmøtet på tirsdag:
Skoleresultater. Henger vi med her i byen?
Kvalitet i barnehagene. Hva ønsker foreldrene?
Det samiske tilbudet. Hvordan legge opp for samiskundervisning?
Psykisk helse. Hvordan møter kommunen utfordringene?
Møtet kort oppsummert
Alta kommune har mange og store utfordringer de må finne løsninger på i årene framover.
En av utfordringene er at kommunen har en barnehagestruktur som ikke fungerer optimalt med tanke på barnetall og bosetting. De synkende fødselstallene kan føre til at barnehager må legges ned. Videre så har de mange skoler i forhold til elevtall, skriver kommunen om egne utfordringer.
Kommunen mener også at de blant annet vil spare penger på å bygge store skoler framfor å drifte mange små, og at det vil gi økt lærertetthet.
Alta ligger under landsgjennomsnittet på resultater i skolen, både faglig og sosialt. Og undersøkelser viser at skolemotivasjonen blant elevene synker mellom 7-ende og 10-trinnet.
Alt for mange blir elever blir mobbet i forhold til landsgjennomsnittet, og resten av Finnmark forøvrig. Man ser at trivsel og psykisk helse går nedover i de høyere klassetrinnene, spesiellt på 10-ende trinnet. De fleste har det bra, men den lille gruppen som ikke har det er voksende.
Alta har mange unge som sliter med sin psykiske helse og er en av de dårligste kommunene i landet på helsesøsterdekning.
Videre skriver kommunen:
Vi samarbeider ikke godt nok på tvers av avdelinger og virksomheter.
Vi mangler en overordna strategi når det gjelder IKT i barnehage og skole.
Vi mangler en overordnet strategi som sikrer kvalitet og status i vårt samiske tilbud.
Tror ikke større skoler er løsningen
May-Sissel Johansen Kolstad har to barn i skolepliktig alder. Hun mener at store skoler med store klasser gjør at de som gjør det dårlig eller ikke har det så bra, kan falle mellom to stoler. Og de elevene har ikke har godt av å komme på store skoler.
– Jeg har snakket med flere lærere som sier at de hilser på elevene i døra, men at de ikke får kontakt med de som gjemmer seg bort. Da får ikke alle elevene den hjelpen de trenger, de blir ikke sett. Elevene har det mye bedre på små skoler med få lærere, fordi de blir tatt bedre vare på der. Små skoler ser og hører alle elevene sine, og de tar tak der det er nødvendig, sier Johansen Kolstad.
Hun gir bestemt utrykk for at hun mener at kommunen bør lytte til hva foreldrene mener om større skoler med flere elever i klassen.
– Til høsten skal min yngste begynne på Haldde Montessoriskole, det gleder jeg meg kjempemye til. Jeg tror at han kommer til å lære mye mer der enn han vil gjøre på en stor skole, sier May-Sissel Johansen Kolstad.
Vil gå ut over barna
Ellen Helander, jobber som styreleder i Haldde Montessoriskole.
– Det er bra at de holder slike møter som dette, men det ble litt fjernt for folk flest tror jeg. Det føltes litt for høytsvevende. Men nå er det nå en ganske overordnet plan, så kanskje det blir litt for høytsvevende, sier Helander. Kommunalleder Rikke Raknes snakket i innledningen om store og robuste fagmiljø. Selv om det sikkert er noen fordeler med det, så tror jeg ikke kvaliteten vil ligge i å ha færre, men større skoler.
Hun sier videre at hun mener at store skoler og barnehager ikke er løsningen for et oppvekst- og kultur som har dårlig råd og vil spare penger.
– Etter min oppfatning vil det gå ut over barna, sier styrelederen i Haldde Montessoriskole.
Hun sier at Alta kommune bør sørge for å sikre valgfrihet for innbyggerne i kommunen. Noen elever vil ha det bra på en storskole og både blomstre og vokse der. Men at de også må huske på at noen elever vil ha behov for å gå på skole under mindre forhold. Da mener hun at det er viktig at kommunen sørger for å ha begge deler.
– Det jeg beit meg merke i er kommunens fokus på storskolesaken og dette med store fagmiljøet. Selv om det ikke eksisterer noen forskning som viser at det er dårligere eller bedre på en stor skole kontra en liten skole, sier Ellen Helander.
Oppfordret til å legge inn innspill
– Vi skal gi innspill fra Haldde Montessoriskole innen høringsfristen går ut på fredag, men også fra Kåfjord bygdelag. Det er viktig med tanke på den erfaringa vi har fra skole og barnehage for våre områder i Kåfjord, Kvenvik og Mathisdalen. Da jeg tok ordet inne på møtet i dag var det litt som å banne i kirka da jeg foreslo at vi burde ha barnehage i Kåfjord i forbindelse med Haldde Montessoriskole, og da som et oppvekstsenter. For de hadde akkurat sagt at det er for mange barnehageplasser på vestsiden. Men nå er vi i en spesiell situasjon med en spesiell pedagogikk, så vi tror jo fortsatt at det er liv laga for en barnehage hos oss. Det ga jeg innspill om, og jeg kommer til å skrive det inn. Så får vi se om det ble tatt med, sier Helander.
– Det ble jo sagt på møtet at det er for mange barnehager i Alta kommune og dersom nye barnehager skulle komme til, så må noen andre legges ned. Hva mener du om det?
– Da vi jobbet med å få oppvekstsenter i forbindelse med den kommunale skolen var det flere foreldre som sa at de ville ha ungene sine i barnehage i Kåfjord hvis vi fikk til det. Hvis ikke, så ville de ikke ha barnehageplass i det hele tatt. Så det er ikke nødvendigvis slik at vi stjeler så mange barnehagebarn, det er nok heller det at folk velger å ikke ha de i barnehage som er alternativet, sier Ellen Helander, styreleder i Haldde Montessoriskole.
Hoppende møte
Venstres gruppeleder Trine Noodt, uttrykker at hun ser at kommunen prøver å gjøre ting på en litt annen måte enn det har blitt gjort tidligere. Og at hun synes det er positivt at de setter i gang en bedre kartlegging av problemene, og prøver å finne nye måter å løse de på.
– Jeg synes at dette møtet ble en litt springende debatt fordi det handlet om fire ulike områder. Det ble litt hoppende, det var veldig vanskelig å vite hvor man har fokus, sier gruppelederen.
Hun sier at hun tror på et godt oppvekstmiljø og at relasjoner er kjempeviktige.
– Det å ha en god relasjon til klassen din og til en lærer, men også å ha en relasjon til nærmiljøet og de som er rundt deg. Derfor tenker jeg at det med nærskole er veldig viktig å jobbe for. Jeg kjøper ikke helt at det er på grunn av småskolene at Alta har utfordringer. Så tror jeg det er feil analyse å peke på at det er antall skoler som er årsaken til problemene, sier Noodt.