– Jeg hadde det veldig tungt en periode i livet for snart to år siden, og søkte rusbehandling hos fastlegen min. Men så fikk jeg en ny og uventet sjanse som trailersjåfør hos en fantastisk arbeidsgiver. Alle problemene forsvant som dugg for solen og alt var bare godt. Men så tok fylkeslegen sertifikatet mitt, forteller 36-åringen.

Ryddet opp og fikk jobbTommy er åpen om at han har hatt problemer med alkohol. Han ble blant annet stoppet i kontroll med promille, og mistet lappen i 2010.

– Men i januar 2013 kjørte jeg opp på nytt og var så glad da jeg kunne kjøre trailer igjen. Like etterpå fikk jeg en ny sjanse. Men arbeidsgiveren ga klar beskjed om at jeg ikke kom til å få mer enn denne ene sjansen. Det var klar tale og veldig forståelig. Jeg følte likevel tillit og at jeg ble satset på. De mørke stundene var helt borte da jeg fikk kjøre en flunkende ny trailer til nesten to millioner. Kjøringen og jobben ble skjøttet på beste måte frem til 12. desember 2013, da jeg losset bilen i Ålesund. Da ringte legen min fra Alta og sa at sertifikatet var inndratt av helsemessige årsaker. Det var en forferdelig beskjed å få, og det føltes veldig urettferdig. Jeg hadde da kjørt trailer siden i februar uten noen som helst problemer, forteller Stokkan.

Angrer på legebesøketSamboer Lena Larsen kan ikke forstå vedtaket.

– Tommy har ingen rusproblemer i dag. Absolutt ingen. Jeg var med til Tromsø da han kjørte opp på nytt. Han var et nytt menneske med lappen i handa, og jeg har vært med på mange langturer. Og siden har han vært så lykkelig. Nedturen var enorm da han mistet sertifikatet, påpeker hun.

Stokkan understreker at han ikke har falt tilbake til gamle synder. Han kan riktignok ta seg noen pils i et lystig lag, men hevder at han ikke har rusproblemer i dag.

– Det går helt fint. Men å miste lappen og jobben, har selvsagt hatt enorm negativ påvirkning på økonomien min. Jeg angrer fryktelig på at jeg søkte hjelp hos legen min. Det eneste besøket medførte var problemer for meg. Da det viste seg at jeg ikke hadde behov for rusbehandlingen likevel, sa jeg den fra meg. Det var tydeligvis ikke greit. Og nå sitter jeg her uten jobb og sertifikat, på ubestemt tid.

– Jeg lurer på hvor lenge fylkeslegen kan styre skjebnen min, sier Tommy stille.

– I regelverket det henvises til, skal det gå opp mot fem år før jeg får kjøre bil igjen. Hvis man virkelig mener at jeg har et problem som gjør at jeg ikke kan kjøre trailer, burde jeg vært under behandling. Men jeg bare går her og trør og hører ikke noe fra noen, sier han.

Får ikke gehørStokkan har nå byttet lege. Men før det skjedde, anbefalte hans tidligere lege fylkeslegen om å gi Stokkan sertifikatet tilbake.

– Men månedene går og ingenting skjer. Jeg taper 25.000 kroner i måneden når jeg bare går og trør. Det som er rart oppi det hele, er at jeg fikk godkjent helseerklæring fra Sjøfartsdirektoratet etter at jeg var ansatt som fisker på båt noen måneder før jeg begynte å kjøre trailer igjen. En attest som gjør at jeg kan reise ut og jobbe «offshore», altså i oljebransjen, hvor alt er veldig strengt. Men å kjøre bil får jeg likevel ikke, sier han.

Tommy sier det foreligger et krav om faste blod- og urinprøver før det vurderes å gi ham lappen tilbake.

– Men det nekter jeg. Jeg har ingen historikk med narkotika. Jeg har aldri prøvd det en gang. Det er uforståelig at jeg skal måtte levere prøver. Jeg føler meg som en kriminell, sier han og rister på hodet.

– Dette er håpløst. Fryktelig fortvilende, sier samboer Lena.

Satt på ventAltaposten har fått se korrespondansen mellom Stokkan og fylkeslegen, og Stokkan og politiet.

– Jeg vet ikke engang hvor lenge vedtaket gjelder. Skal jeg bare sitte her? Det står ingenting om dette. Jeg kjørte trailer fra 2001 til 2010, og det er ingenting i min livssituasjon som er endret fra da til nå. Jeg har vært deprimert i perioder. Hadde jeg ønsket å skade noen i trafikken, hadde det skjedd for årevis siden, påpeker han.

– Nei, det jeg har lært av denne saken er at man bør holde alt som er vondt inni seg, og for all del ikke be om hjelp. Da blir man grusomt hardt straffet. Og ikke minst urettferdig straffet, understreker 36-åringen.

– Problemet nå er å komme videre. Å finne en løsning. Jobben som sjåfør er livet mitt, fastslår han.

Når Altaposten tar kontakt med fungerende fylkeslege Marit Gansmo forklarer hun at hun ikke kan kommentere enkeltsaker.

– Jeg har forståelse for at denne personen har det vanskelig etter at førerkortet ble inndratt. Men jeg kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker i media, sier hun.

Hun oppfordrer Stokkan til å kontakte helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen dersom han har videre spørsmål i saken.