Et ferskt brev fra lederne av det medisinske personellet ved Luftambulansetjenesten til direktøren ved UNN, Klinikksjef Jon Mathisen, akuttmedisinsk klinikk UNN og klinikkoverlege Mads Gilbert, akuttmedisinsk klinikk, gir innblikk i det som nå framstår som en gambling med sikkerheten til folk i nord som er helt avhengig av luftambulansetjenesten.
Medisinsk advarsel
I brevet, skrevet på vegne av det medisinsk ansatte, alarmeres lederne ved UNN. Brevet er undertegnet overlege Frode Sørensen, avdelingsleder/-overlege og medisinsk leder ambulanseflybase Tromsø (TOS/FW) Luftambulanseavdelingen, akuttmedisinsk klinikk ved UNN. I tillegg Heidi Hansen, seksjonsleder ambulansefly, luftambulanseavdelingen, akuttmedisinsk klinikk, UNN HF. Også overlege Bård Rannestad, seksjonsoverlege/-leder seksjon ambulansehelikopter er en av tre underskrivere.
I brevet skriver de blant annet:
«Våre flysykepleiere og flyleger er bekymret for tap av erfarent personell og kompetanse. AMK legene ved regionalt AMK ved UNN erfarer også per mars 2018 at ambulansefly i økende grad blir stående på bakken som følge av personell-mangel. Driften av ambulanseflytjenesten frem mot operatørbyttet i 2019 er etter vår mening svært bekymringsfull, og en direkte konsekvens av anbudsutsetting.»
Advart
Altaposten satte søkelyset på saken tidlig i februar, hvor det kom fram at pilotene frykter totalt sammenbrudd i tjenesten på grunn av pilotflukt. Bakgrunnen er at at det nye selskapet som har vunnet anbudet ikke er ville til å gi virksomhetsoverdragelse, slik at piloter som i flyr luftambulanse får beholde lønn og arbeidsvilkår de i dag har hos Lufttransport. Det nye selskapet, Babcock, skal etter det som framkommer kun være villig til å gi pilotene lønn og pensjon på et nivå vesentlig dårlig/lavere enn det pilotene har opparbeidet. Dermed søker stadig flere piloter i ambulansetjenesten seg over i andre jobber. Det hevdes at det er mange jobbmuligheter for pilotene.
Tilbake til den sterke advarselen fra medisinsk hold. Her er brevet, gjengitt i sin helhet:
Bekymringsmelding - manglende personell-kontinuitet ved våre luftambulansebaser.
Ambulansehelikopter-kontrakten for perioden 2018-2024 ble tildelt sommeren 2016. I Nord-Norge medførte resultatet et bytte av privat operatør (flyveselskap) på to av tre helikopterbaser. Basene i Tromsø og i Brønnøysund bytter operatør fra Lufttransport Rotor Wing AS (LT RW AS) til Norsk Luftambulanse AS (NLA AS), og NLA AS videreføres på Evenes-basen. Dette private selskapet skal levere crew-medlemmene pilot og redningsmann i kontrakten. Ambulansefly-kontrakten for perioden 2019-2025 ble tildelt sommeren 2017. I Nord-Norge medførte resultatet et bytte av privat operatør (flyveselskap) på samtlige fem ambulansefly-baser (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø og Brønnøysund) fra Lufttransport Fixed Wing AS (LT FW AS) til Scandinavian Air Ambulance AB (SAA AB). SAA AB skal levere crew-medlemmene fartøysjef og styrmann i kontrakten.
Ser man de to tildelingene under ett, skal hele landsdelens luftambulansemiljø gjennomføre omfattende og krevende operatørbytter på sju av åtte luftambulansebaser. Skiftet skal gjennomføres over en periode på rundt ett år, som for alle praktiske formål betyr samtidig.
Konsekvenser personell-kontinuitet ambulanse-helikoptertjenesten Som følge av det kommende operatørskiftet på ambulansehelikopterbasen i Tromsø, har to av dagens fire faste piloter valgt å avslutte sine arbeidsforhold i luftambulansetjenesten. Til sammen har disse flyverne 34 års erfaring fra ambulansehelikoptertjeneste, og 33 års lokal erfaring med operasjoner ut ifra Tromsø-basen. De alene har nærmere 7000 flytimer på fartøytypen som skal videreføres som basens primære helikopter i neste kontraktsperiode. Disse to pilotene har også over 2/3 av lokalkunnskapen knyttet til oppdrag fra Tromsø - som har et utfordrende operasjonsområde med mye vær og mørke. Piloter og redningsmenn er like integrerte i UNN HF som våre aller mest erfarne leger. I tiden de har tjenestegjort for Statens luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten HF) har samfunnet investert store summer i kompetansen deres. Relasjonene de har bygget opp mot vårt helseforetak og vår region er uerstattelig. Med ny kontrakt vil i tillegg antall faste piloter ved basen økes fra fire til rundt åtte, og i en overgangsperiode på opp mot seks måneder fra 1.juni 2018 skal ingen av dagens helikopterpiloter fly ved basen. Tilsvarende vil antall redningsmenn som betjener basen fast økes fra fem til rundt åtte, og i samme overgangsperiode vil to av dagens fem faste redningsmenn fly ved basen. Helikopterlegene våre er bekymret for tapet av svært erfarne og godt kjente kolleger. Et fremtidig høyt antall operative kolleger (piloter og redningsmenn) kan true en god lokal integrering.
Konsekvenser personell-kontinuitet ambulanse-flytjenesten Vi registrerer stor uro og usikkerhet blant luftambulansepiloter knyttet til det kommende operatørbyttet for ambulanseflybasene i landsdelen. Per mars 2018 skal minst ti piloter i landsdelen ha sagt opp sine stillinger i luftambulansetjenesten, og være på veg over i andre virksomheter. Dette er erfarne piloter med viktig erfaring på et krevende nord-norsk kortbanenett. Dette personaltapet opptrer mens det enda er over 15 måneder igjen av kontrakten med inneværende operatør. Tallet på antall piloter som fratrer sine stillinger kan øke i tiden fremover. Våre flysykepleiere og flyleger er bekymret for tap av erfarent personell og kompetanse. AMK legene ved regionalt AMK ved UNN erfarer også per mars 2018 at ambulansefly i økende grad blir stående på bakken som følge av personell-mangel. Driften av ambulanseflytjenesten frem mot operatørbyttet i 2019 er etter vår mening svært bekymringsfull, og en direkte konsekvens av anbudsutsetting.
Tap av personell-kontinuitet truer tjenesten Vi har over mange år vært sikret svært god kontinuitet på landsdelens luftambulansebaser, men fra 2018 endrer dette seg radikalt. Personellet er det aller viktigste fundamentet for sterke medisinske team, god samhandling og trygge, solide prestasjoner. Vi vet fra pre- og intrahospital medisinsk virksomhet at kontinuitet, lokalt forankret kunnskap og erfaring er avgjørende for sikkerhet og kvalitet. Luftambulansetjeneste har i tillegg utfordrende flyoperative, redningstekniske og sikkerhetsmessige aspekter med de samme behovene. Luftambulanseleger og flysykepleiere er, i motsetning til fartøysjefer, styrmenn og redningsmenn, ansatt i Staten - i de ulike lokale helseforetakene. Deres ansettelsesforhold, kontinuitet og lokale forankring påvirkes ikke av anbudsprosessene. Luftambulanselegene ved helikopterbasen i Tromsø har i snitt jobbet i 15 år som helikopterleger, og det ville vært et dramatisk scenario hvis vi skulle miste 2/3 av denne ervervede kompetansen og erfaringen ved et «foretaksbytte». Tilsvarende gjelder for flysykepleiere og flyleger på landsdelens ambulanseflybaser.
Vi jobber i en spesialisthelsetjeneste som er godt vant til anbud og offentlige anskaffelser. Vi er derimot helt uvant med at personell som jobber i de utøvende medisinske teamene er anbudsutsatt. Når et sykehus bytter strålemaskiner, byttes ikke spesialpersonell som fysikere eller stråleterapeuter. Når helseforetak bytter CT- og MR-røntgenmaskiner, byttes ikke radiografer og røntgenleger ut. Det samme gjelder yrkesgruppen perfusjonister (ingeniører) når universitetssykehus bytter kostbare hjerte-lunge maskiner. Når kompliserte medisinske løsninger byttes etter en anbudsprosess fokuseres det derimot spesielt sterkt på kontinuitet i personellstaben som et særlig viktig risikoreduserende tiltak.
Anbudsutsettingen av den operative delen av Statens luftambulansetjeneste er etter vår mening problematisk. Våre nye erfaringer i landsdelen viser at vi faktisk mister erfarne, velfungerende og godt integrerte kolleger ved operatørbytter. Operatørbytter bidrar til stor usikkerhet, og omfattende, opprivende systemendringer hos operatører og samarbeidende helseforetak. De private flyveselskapene flytter fokuset mot den kommende anbudskonkurransen minst to-tre år før tildeling. Etter tildelingen går det flere år før samhandlingen mellom helseforetak og ny operatør blir velintegrert og stabil - og like etter kommer en ny anbudsprosess. Dette er prosesser vi kjenner igjen fra bilambulansetjenesten, da den var anbudsutsatt.
Oppsummering Det er en stor utfordring at landsdelens medisinske luftambulansefagmiljø skal gjennom operatørbytter på hele sju av åtte baser på ett år. Vi er, i likhet med helsepersonellet vi leder, svært bekymret for tapet av erfarent personell og avgjørende kontinuitet som følge av operatørbyttene på våre baser. Dette er en uønsket situasjon med helt uønsket tap av kompetanse og lokalt forankret personell. Det medfører tap av fokus på våre primæroppgaver og vårt medisinske systemarbeid over lengre tidsperioder. Det gir også en betydelig administrativ belastning. Vi frykter at dette samlet sett kan true kvalitet og sikkerhet på våre tjenester.
Vi mener dagens modell for anbudsutsetting av den operative delen av Statens luftambulansetjeneste ikke er den beste for vår del av spesialisthelsetjenesten. Anbudsløsninger som ivaretar personell kontinuitet, men hvor materiellet kan fortsette å være anbudsutsatt, kan være en alternativ løsning. Vi støtter også ´Akuttmeldingen´ (NOU 2015-17) sitt forslag om at ´in-sourcing´ eller ´inn-kontraktering´ av luftambulansetjenestene må utredes.
Med utgangspunkt i de erfaringene vi gjør oss nå med anbud og operatørbytter, ber vi våre linjeledere utrede fremtidige løsninger som gjør at vi kan unngå tilsvarende tap av personell, erfaring og lokalt forankret kompetanse før neste anbudsprosess.
Med vennlig hilsen
Overlege Frode Sørensen Avdelingsleder/-overlege Medisinsk leder ambulanseflybase Tromsø (TOS/FW) Luftambulanseavdelingen, akuttmedisinsk klinikk, UNN HF
Spesialsykepleier Heidi Hansen Seksjonsleder/-sykepleier, seksjon ambulansefly Luftambulanseavdelingen, akuttmedisinsk klinikk, UNN HF
Overlege Bård Rannestad Seksjonsoverlege/-leder seksjon ambulansehelikopter Medisinsk leder ambulansehelikopterbase Evenes (EVE/RW) og Tromsø (TOS/RW) Luftambulanseavdelingen, akuttmedisinsk klinikk, UNN HF