Guro Brandshaug, Kristin Rajala og Trond Haukanes - alle bosatt i Øst-Finnmark - deler en felles skjebne, som tidligere styremedlemmer i Finnmarkssykehuset.

Alle tre har sittet som representanter for Finnmarkssykehuset, med et geografisk utgangspunkt i østfylket, men ifølge egne utsagn hjerte for hele fylket. Og alle har de opplevd å ikke få fornyet tillit kort tid etter framføringen av upopulære synspunkt i styret.

Altaposten publiserer utover onsdag formiddag tre lengre artikler hvor vi presenterer historiene til de tre styremedlemmene.

Trigget av lekkasje

De har alle tre en opplevelse av at kritiske røster på intrikat vis blir forsøkt stilnet i styret i Finnmarkssykehuset. Ikke minst gjelder dette dersom røstene kommer fra Øst-Finnmark eller fra Alta.

– Bakgrunnen for at vi «tar bladet fra munnen» nå, er trigget av lekkasjen fra det pågående arbeidet i Helse Nord. Selv om lekkasjen er fra et dokument som er skrevet på et veldig tidlig stadium i saken, så fikk vi en følelse av at «nok er nok». Nå må vi fortelle om hvordan vi opplever at Øst-Finnmark blir en salderingspost, der helt nødvendig, viktig tjenestetilbud ikke blir prioritert, sier Guro Brandshaug.

Kritiske til sykehusinvestering

I tre forskjellige artikler forklarer styremedlemmene sin egen historie om hva som hendte i forkant av, under og etter at de ikke fikk fornyet tillit til styrejobben. Felles for de tre er at de var kritiske til at foretaket ville investere milliarder i Nye Hammerfest sykehus, tross økonomiske vansker. De ble alle «ubehagelige stemmer» fra østfylket, som forsvant ut etter tur.

Altaposten har kontaktet styreleder Lena Nymo Helli, tidligere kommunikasjonssjef Kristian Fanghol, eierdirektør Hilde Rolandsen og pressekontakten i Helse Nord med tilbud om å kommentere på hvorfor de tre tidligere styremedlemmene etter eget utsagn ble byttet ut.

Bredde

Helli og Fanghol viser til Helse Nord, og her svarer direktør Marit Lind på vegne av helseforetaket. Hun vil ikke gå inn i hver konkrete tilfelle, ei heller for å forklare hvilke vurderinger hun mener ligger bak at de tre ikke fikk fornyet tillit.

Direktøren uttaler på generelt grunnlag til avisa at det legges vekt på mangfold og bredde kompetansemessig, geografisk og aldersmessig. Det skal være en kjønnsbalanse, og man har ifølge Lind også tradisjon for å balansere et hensyn mellom kontinuitet og fornyelse.

Dette betyr at endring for ett styremedlem, kan føre til behov for endring i andre deler av styret, sier Lind.

Hun understreker at det enkelte styremedlem ikke skal representere bestemte interesser eller grupper.

– Styremedlemmer kan utsettes for sterke forventninger om å engasjere seg i enkeltsaker og enkelthensyn. Det kan være en krevende balansegang for styremedlemmet og også utfordre styret ved at oppmerksomhet rettes inn mot enkeltsaker heller enn en strategisk og overordnet tilnærming, heter det i uttalelsen, og videre:

– Styrerommet skal ikke være arena for lokal politikk. Det bør derfor ikke være nære forbindelser mellom styreoppgaven og aktivt politisk engasjement, særlig i vertskommuner for våre sykehus. Helse Nord går inn i en meget krevende fase med vurderingen av funksjons- og oppgavedeling i regionen. Det kan bli krevende prioriteringer for de enkelte styrene.