Det hevder daglig leder i Furua barnehage, Nina Kristensen, og barnehageansvarlig i Utdanningsforbundet, Tone Lillemoen.
– Vi burde hatt flere ressurspedagoger, som kunne vært brukt i barnehagene uten at man hadde en diagnose å vise til. Minoritetsbarn burde også utløst flere ressurser. Jeg vet om en barnehage i Alta som har fått barn fra Syria som er sterkt traumatiserte. Tilvenninga har tatt flere måneder og det har vært helt forferdelig. Barna er generelt utrygge og redde for å forlate foreldrene. De er redde for høye lyder, de blir engstelig når noen hever stemmen, de er livredde for sirener, ja noen har til og med reagert hvis de andre barna har malt med rødfarger, sier Kristensen i Furua.
– Hvis norske barn hadde opplevd dette, ville det utløst et kobbel av psykologer og pedagoger, kommenterer Tone Lillemoen, som i tillegg til sitt verv i Utdanningsforbundet også er ansatt i Åsen barnehage.
Flere skilsmissebarn
– Vi føler at barnehagen er blitt en salderingspost i Alta kommune. Ingen vet egentlig hva som foregår her. Alle tar det visst for gitt at her får barna det de trenger av pedagogiske opplegg, omsorg og trygghet. Men vi som jobber her er faktisk ganske bekymret, sier duoen og utdyper:
– Vi har langt flere barn i dag enn tidligere med adferdsproblemer og språkvansker, vi har flere minoritetsbarn hvor enkelte har store traumer, vi har flere foreldre som er usikre på foreldrerollen og trenger veiledning – og vi har flere «grenseløse barn» som følge av skilsmisser og delt bosted. I tillegg har vi langt større skjemavelde enn før. «Alt» skal rapporteres med det resultat at pedagogene får mindre og mindre tid med barna.
– Hvorfor er det flere barn med adferdsvansker enn tidligere tror dere?
– Vi ser tydelig at flere unger i dag lider under manglende eller ulik grensesetting. Foreldre som er skilt er kanskje uenige om oppdragelsen og praktiserer ulike regler. I tillegg kompenseres det for dårlig samvittighet ved å la være å sette grenser når barnet er hos den enkelte forelderen. Alt dette gjør barna usikre og utrygge, og det merker vi i barnehagen, sier Lillemoen og Kristensen.
Gir med den ene hånda
Alta kommune står på trappene til å innføre et ambulerende team fra barn- og ungeavdelinga, som skal tidlig inn i barnehagene for å løse utfordringer knyttet til enkeltbarn.
– Dette er veldig bra, og det kan se ut som om ressursene øker. Men saken er at det var flere ressurspedagoger i Alta kommune for 20 år siden, enn i dag. Dette forteller garvede barnehageansatte som har jobbet årevis i sektroen. Så de gir med den ene hånda og tar med den andre, hevder Lillemoen og Kristensen.
Vil ha flere pedagoger
En del av løsningen på utfordringene i barnehagene mener de ligger i kompetansen hos de ansatte. I Furua har de valgt å øke pedagogtettheten, slik at det nå jobber to pedagoger og en assistent på hver avdeling. Tidligere var forholdet motsatt.
– Dette har ført til mindre stress for pedagogene, som før hadde det faglige ansvaret alene på avdelingen. Nå kan de dele både på foreldresamtaler og andre ting de før var alene om, og dette skaper større trygghet og trivsel, sier Kristensen, som oppgir at barnehagen nå har en pedagogtetthet på 58,8 prosent.
Redusert sykefravær
Hun påpeker at det har medført 3,5 prosent økning i lønnsutgiftene, men at dette hentes inn på mindre sykefravær.
– Vi har hatt nedgang i det egenmeldte sykefraværet, og er det noe som koster en bedrift så er det nettopp sykefravær, påpeker lederen, som sier at det også gagner assistentene i barnehagen at det nå er ti pedagoger å henvende seg til i faglige spørsmål.
– Dette øker kompetansenivået i hele barnehagen ved at assistentene får mye bedre veiledning. Vi ser også at vi nå klarer å løse mange problemer internt, der vi tidligere måtte til PPT for hjelp.
– Dere er ikke redde for at assistentene og fagarbeiderne skal føle seg tråkket på med dette fokuset?
– Nei, vi har masse kjempedyktige fagarbeidere og assistenter i barnehagene i Alta. Men for å løse mange av dagens utfordringer er det ekstra viktig med formell og oppdatert kunnskap på feltet. Og som sagt så vil assistentene også høyne kunnskapsnivået via pedagogene, sier Kristensen og Lillemoen.
– Når man har flere med utdannelse er det også flere som kan fange opp barn som eksempelvis er utsatt for omsorgssvikt. Jo tidligere man fanger opp barn med problemer, dess lettere vil det være å hjelpe barna.
– Dropp to opptak!
Dagens barnehagenorm sier 30 prosent pedagoger i en barnehage. Dette er ikke godt nok mener Lillemoen og Kristensen.
– Vi skulle ønske at Alta kommune på selvstendig initiativ innførte en norm på at alle barnehagene skulle hatt minst 50 prosent pedagoger. Det ville gitt barnehagene et mye bedre utgangspunkt for å takle alle utfordringene dagens barnehager har, mener de.
Damene mener at i likhet med de eldre, er barna lette å glemme i valgkampen.
– Det er mye stiligere å snakke om arbeidsplasser og store byggeprosjekter. Men hva vil de gjøre for å styrke barnas hverdag og fremtid, undrer Kristensen og Lillemoen og kommer med følgende hjertesukk til politikerne i Alta:
– I stedet for å jobbe for to barnehageopptak i året bør de heller se på innholdet og kvaliteten i barnehagen. Det er mye viktigere.