Året er 2002. Mens jevnaldrende flest lytter på Nelly, Las Ketchup eller Eminem, faller en 13-åring i Lakselv fullstendig pladask for det amerikanske bandet Alice In Chains. Hun tar pianotimer på kulturskolen, men nå trygler hun pappa om å lære henne å spille gitar. Jenta er rimelig hekta på grunge, sjangeren som 10-15 år tidligere oppstår i Seattle og frontes av band som Nirvana, Pearl Jam, Soundgarden og nevnte Alice in Chains.

Tok sprang i Alta

Ungjenta øver og øver gitar, både alene og med faren sin. I 2005 deltar hun med en egen låt i Ungdommens Kulturmønstring og går helt til landsmønstringa i Trondheim.

SANG SIN RUSSETALE PÅ 17. MAI: I 2008 var Monicka Eero Hove russepresident i Alta. Foto: Bernhard Hienerwadel

Høsten samme året starter lakselvjenta på Alta videregående skoles musikklinje. Tre år seinere er hun russepresident i Alta og fremfører sin 17. mai-tale på Sentrumstorget delvis syngende. Samme år covrer hun Alice in Chains-låta «Nutshell» mens videokameraet går, og hun laster opptaket opp på nettstedet Youtube. I skrivende stund er dette klippet blitt sett smått utrolige 921.000 ganger, og det går knapt én dag uten at noen klikker seg inn på det! Én av de mange som har latt seg begeistre, er en sveitser som ser opptaket i desember 2009, og som umiddelbart tar kontakt med 20-åringen på internett.

Plateslipp

Altaposten treffer Monicka Eero Hove (26) i en liten landsby i Nord-Sveits, noen mil fra storbyen Basel. Her har hun bodd siden 2013 sammen med Patric Waldmeier (29), mannen som tok kontakt, etter å ha sett henne covre «Nutshell» på Youtube. Sammen utgjør de elektropop-duoen Monicka And The Wolf som nå platedebuterer med EPen «Northbound». I dag slippes videoen til tittellåta på nettstedet Youtube, og kommende fredag kommer selve EPen ut på de vanlige download- og strømmetjenestene.

– Tittelen

henspiller på at jeg kjenner en sterk tilknytning til hjemfylket, friheten der og muligheten til å kunne være helt alene, sier Monicka, som for noen få år siden tok bestefarens

PLATEDEBUTERER: Monicka Eero Hove (26) er fra Lakselv, har gått på skole i Alta og bor i dag i Sveits. Fredag kommer ny plate. Foto: Bernhard Hienerwadel

– Min avdøde bestefar måtte ta et norsk etternavn for å kunne eie jord i Porsanger, og ble å hete Josefsen. Som mange andre i sin generasjon, mistet han stoltheten over sin kultur, men jeg tror han ville være stolt over at min mor og mine søstre har tatt tilbake Eero-navnet, sier den utflytta porsangerkvinnen, som også ble lagt merke til da hun i 2011 fremførte en kvensk sang på TV Nord.

Musikalsk vandring

Rent musikalsk fant Patric Waldmeier og Monicka Eero Hove hverandre i en felles, lidenskapelig interesse for grunge. Derfra gikk deres musikalske vei via singer-songwriter og indie-folkpop til elektropop – alltid med tekster på engelsk. Den aktuelle EP-en inneholder seks låter som er skrevet av Monicka og co-produsert av Patric.

– Jeg lager tekst og musikk samtidig. Når jeg skriver tekster, tar jeg utgangspunkt i impulser fra naturen, mitt forhold til naturen og til folk rundt meg. Etter hvert kommer jeg til et punkt der jeg står litt fast, og da kommer Patric inn i prosessen. Han og produsent Luka Corman har som regel klare tanker og forestillinger om hvordan låta skal bli, sier Monicka som synger og spiller gitar. Patric spiller trommer, synger andrestemme og har medkomponert flere låter. Ellers medvirker Tiziano Volante på el-gitar.

PRØVING OG FEILING I STUDIO: Monicka og Patric sjekker et opptak de har bearbeidet. Foto: Bernhard Hienerwadel

– Hvordan vil dere beskrive musikken til Monicka And The Wolf?

– Kanskje som en sammen- smeltning av Monickas myke, lett melankolske stemme og mitt mer urbane uttrykk, og det hele kledt i sofistikert elektropop, sier Patric.

– Jeg stiller høye krav til meg selv, spesielt når det gjelder tekstene, og jeg blir aldri helt fornøyd. Det samme gjelder for så vidt musikken; hver gang jeg fremfører mine låter, gjennomgår de en aldri så liten utvikling, sier Monicka.

Musikk og helse

Patric jobber som grunnskolelærer, mens Monicka holder på med en helsefaglig utdanning som i helsesektoren i Norge ligger et sted mellom fagarbeider i omsorgsyrker og sykepleier. Hun stortrives med å jobbe med pleietrengende eldre og syke.

– Bruker du musikken i ditt arbeid med mennesker?

– Ja, det gjør jeg. I dag for eksempel, skulle jeg stelle en mann som er ganske dement. Når jeg steller mennesker, vil jeg at de skal være avslappet. Det var ikke tilfelle med denne mannen. Jeg begynte å synge en sveitsisk folkesang, men stoppet etter hvert opp. Da sang mannen videre akkurat der jeg hadde sluttet, og fra da av var han avslappet, og jeg fikk stelt han slik jeg helst vil gjøre det, sier Monicka som ikke ser bort fra at hun på sikt tar videreutdanning innen musikkterapi.

Lyst å spille i Norge

I etterkant av plateutgivelsen skal Monicka And The Wolf på en liten turné i Sveits.

– Skal dere også opptre i Norge?

– Frem til i dag har vi ikke prøvd å komme inn på konsert- og festivalmarkedet i Norge. Men nå har vi lyst til å prøve. Vi får se om det åpner seg noen muligheter, etter at vi har sluppet «Northbound», sier Monicka Eero Hove og Patric Waldmeier alias Monicka And The Wolf.