En russerevy har vel i bunn og grunn kun én hensikt, nemlig å underholde årets russ, og da gjerne på bekostning av lærerne og kullene under. Responsen fra russen som utgjorde publikum i forestilling nr. 2 fredag kveld, viste at revygjengen greide dette, og vel så det. Mission accomplished – russetida fikk en herlig start.
Manglet giftig brodd
Når dét er sagt: undertegnede har sett alle russerevyene de siste fem årene. Kvalitetsmessig nådde årets utgave ikke opp til samme nivå som i fjor, for ikke å snakke om 2015 og 2013 da det formelig gnistret av russerevyen. I år savnet jeg russens giftige brodd mot skoleledelsen, saftig karikering av lærere og et og annet skråblikk på lokal- eller rikspolitikken. Det hele ble litt for forutsigbart og stillestående, og i flere sketsjer var hovedpoenget eller høydepunktet feil plassert eller for dårlig timet.
Boyband
Men for all del – her var det likevel nok å le av. «Narvesenranet» vurdert fra politiets synsvinkel, «IS-bilen» som ikke må forveksles med isbilen og «No homo» var velspilte sketsjer. Høydepunktet for undertegnede var boyband-sangen med Morten Nilsen, Emil Abrahamsen, Ivar Magnus Oskal og Sondre Mofoss.
Sovevoldtekt
Desidert mest applaus fikk den korte sketsjen «Nei er nei» om sovevoldtekt, som begynte illevarslende, men som sluttet uventet med at guttene pakket dyna godt rundt den fulle, sovende russejenta – til vill og begeistret jubel fra russen i publikum.
Presidenten markerte seg
I likhet med flere andre, fremadstormende talenter gjorde revysjef Mina Jonas en aldeles strålende jobb. I tillegg vil jeg trekke frem russepresident Rasmus Hagan som holdt to solorunder med solid stand up, og det må være lov å ha forventninger til hans russetale 17. mai.