Isnestoften albuer seg inn i en blikk stille Altafjord. Sola steiker på berg og snø, og gjør øynene til Marius Bjørklund (34) smale. Soldaten i HV har utsikt over store deler av innseilingen til Alta, Langfjorden og ikke minst – han ser hjem.
Noen titalls høydemetre lengre ned i lia har HV-17 204 slått leir ved bygdehuset på Isnestoften. En gang var det bedehus. Nå er det i bruk av heimevernet under Øvelse Vest. Huset er kranset av grønne telt med små piper som pumper ut mørk, parafinprimet røyk.
Isnestoften har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Her er det funnet helleristninger, spor av eldgammel korndyrking, redskaper og gamle våpen i myrlagene som omkranser den snøflekkete høyden helt ytterst på «Toften».
Finnes batteri
Blant blanke berg og sprengt stein støtter soldat Bjørklund (34) foten på en veltet betongvegg. Den er av langt nyere dato enn funnene fra myra. Under krigen hadde det tyske kystartilleriet stilling på Isnestoften; «Finnes Batteri» ble stillingen kalt.
I dag er det grov betong av skjellsand, samt noen brunrustede jernstenger oppe på selve høyden. Tyskerne sprengte stillingene høsten 1944 da de evakuerte Finnmark.
– Her sto luftvernet. Det skulle være med å beskytte slagskipet «Tirpitz» som lå i Kåfjord rett inn der, sier Bjørklund, mens han nikker i retning mot Alta.
På andre siden av «Toften», inn Langfjorden, lå slagkrysseren «Scharnhorst».
– Inn den veien bor jeg og familien min, sier Bjørklund, og peker inn mot Alta igjen.
Forsvarer hjemplassen
Kun ti minutter med bil unna leiren på Isnestoften er samboeren med deres tre barn.
– Jeg føler virkelig at jeg er her for å forsvare hjemplassen min og de der hjemme. Min deltakelse i heimevernet er med på å holde dem trygge, sier Bjørklund, som er lastebilmekaniker av yrke.
Etter en årrekke som verksmester er han nå avdelingsleder hos Scania i Alta.
Opp vestryggen av høyden på Isnestoften kommer en streiftropp fra HV-17 204. De stopper på det høyeste punktet og myser mot fjorden som speiler den blå himmelen.
Geværmann John-Einar Arnesen (35) og geværmann Steffan Johansen stopper opp og slår av en prat med Bjørklund, om de sprengte stillingene som er slengt rundt dem, samt at deres egen oppgave i denne øvelsen.
Område 204 Altafjord har under Øvelse Vest fått i oppdrag å sikre veien inn til Alta.
Mye har forandret seg siden krigens dager, men geografien er den samme. På Isnestoften hadde tyskerne stasjonert infanteri på rundt et kompanis størrelse for å sikre landveien til Alta fra Langfjorden.
General og admiral på besøk
Sjef for heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, er på besøk på Isnestoften for å inspisere troppene sammen med forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen. Streiftroppen spøker om at det ikke er tilfeldig at nettopp de ble sendt vekk og opp på høyden da generalen og admiralen dukket opp i leiren.
Nede i leiren gliser sjefene bredt mens de tar en kaffe på trappa til det gamle bedehuset. Atmosfæren er uanstrengt som i solveggen på fjellet i påsken. Men hva om det hadde sluddet vannrett i sterk vind og lavt skydekke?
– Vannet er varmt og alle får det de trenger. Så lenge soldatene har mat og et toalett, er folk i godt humør, forsikrer Bjørklund.
Lastebilmekanikeren er proviantsassistent og kokk. Skulle en lastebil bryte sammen, kan det altså ropes på kokken til 204 Altafjord.
– Jeg tilhørte siste kontingent ved Sætermoen tekniske verksted. Jeg vil i det minste kunne hjelpe til, sier Bjørklund beskjedent, mens han roser områdesjefen – kaptein Stein Isaken.
– Områdesjefen har god forståelse for at vi er i arbeid til vanlig. For eksempel kan jeg dimittere litt før øvelsen er over, nettopp på grunn av jobbsituasjonen. Slike ting gjør det lettere å dra på øvelse, og gjør noe med motivasjonen, sier Bjørklund.