– Jeg får en klump i halsen bare jeg tenker på det, sier Kristine Skum, som har en sønn som har mistet en del av morsmålet.
– Det er klart det gjør vondt i mammahjertet når sønnen min ikke forstår alt på samisk.
Rundt kaffebordet hjemme hos Sara Anette Henriksen sitter de. Inga Laila Sara, Kristine Skum og Sara Anette Henriksen har invitert Altaposten for å prate om hjertesaken de har jobbet så lenge for. Temaet for praten er det samiske språket og hvor viktig det er å bevare kulturen for videre generasjoner.
Trioen er kjente fjes i det samiske miljøet i Alta. De har lenge arbeidet for å sikre et godt samiskspråklig tilbud for seg selv og andre familier med samisk bakgrunn i kommunen. For knappe to måneder siden overleverte Sara over 700 underskrifter som støttet kravet om flere samiske barnehageplasser i Alta. Men dagene går uten at de får et svar, og mammaene føler seg mer og mer fortvilet for hver dag som går, uten et svar fra kommunen.
Sønnen mistet språket
De har kjent på kroppen hva dette medfører i hverdagen.
– Sønnen min var med meg til Alta da jeg flyttet hit fra Karasjok på grunn av kjæresten min. Jeg var fra før vant med at han snakket kun samisk, men da vi kom til Alta, fikk vi ikke plass ved Altta Siida (privat samisk barnehage jour. anm.) – og jeg ble nødt til å sende han i en norsk barnehage.
Da sønnen fylte seks år fikk hun ordnet plass til han på Komsa skole i den samiske klassen.
– Jeg trodde alt skulle ordne seg, men sånn ble det ikke, forteller Skum fortvilet.
For det gikk ikke lang tid før hun fant ut han ikke kunne samisk godt nok til å følge med i timen.
– Vi måtte innse at han ikke var så språksterk på samisk, at han kunne lære ting på det språket. Han hadde gått glipp av altfor mye da han ikke fikk plass i Altta Siida. Jeg kan snakke samisk til han, men han svarer på norsk. Det er heller ikke alt han forstår på samisk, legger hun til.
Frykter gjentagelse
I dag går sønnen på Elvebakken skole. Skum forteller at hun ser at han endelig gjør det godt på skolen. Men nå er hun redd for at datteren Milly Marie på ett og et halvt år skal gå i de samme vonde sporene til sønnen.
– Det er i barnehagen språkgrunnlaget dannes. Med en norsk far og norsktalende søsken blir det dessverre sånn at det er kun jeg som må slåss for språket etter at vi flyttet til Alta. Derfor er det så viktig at vi har et godt nok tilbud for alle som ønsker plass i samisk barnehage. Ikke bare for meg, men for alle som er i samme situasjon, sier Skum og legger til:
– For meg blir det unaturlig å snakke norsk til mitt eget barn. Jeg kan både Kautokeino- og Karasjok-samisk. Å tenkte på at min sønn ikke en gang kan snakke samisk til meg, blir helt feil, sier hun preget.
Alle i samme båt
– De gjør det så vanskelig å være en minoritet i kommunen, sier Henriksen og byr på en ny runde kaffe, før hun presiserer:
– Samisk er en minoritet. Vi som foreldre snakker konsekvent samisk med ungene våre. Men det er ikke nok. Barna våre kan forstå, men får ingen sjanse til å utvikle språket. De blir ikke sterke nok til å beherske det og velger i stedet å prate norsk, nettopp fordi de ikke føler at de behersker samisken godt nok.
I TV-kroken sitter hennes snart to år gamle sønn, Nikolai, og roper etter mamma – på norsk. Sara Anette forsøker så godt hun kan å forklare på samisk at han må vente litt.
– Det er tungt og sårt å tenke på at hvis ikke Nikolai lærer samisk, så vil han ikke kunne lære sine unger samisk. Språket står i fare for å dø ut i løpet av noen få generasjoner. Bare det å tenke på at han kanskje ikke kan forstå slekta si i Kautokeino er veldig trist, forteller hun.
– Men hva med å lære bort samisk mens dere er hjemme, spør jeg mammaene i sofaen.
– For noen funker det kanskje, men vi oppfatter at for flertallet går det ikke. Det er mange som sier til oss at språk og kultur hører hjemmet til, men det de ikke har, er forståelse for hvordan det er å være minoritet. Mange forstår ikke hvordan det er å bo i en kommune der ditt språk ikke er i samfunnet på lik linje med norsk, sier Henriksen frustrert. Hun har selv har vokst opp i Kautokeino med samisk i barnehagen og skolen.
– Likevel har jeg ingen problemer med å prate og skive norsk, hvorfor skal dette bli et problem i Alta, undrer hun.
4 av 30 fikk plass
Sara forteller at hun er så heldig at hennes datter Maila Sofie (1) fikk plass i det de mener er den eneste fullverdige samiske barnehagen – Altta Siida. Men slik er det ikke for alle. Per i dag står det 30 barn på venteliste hos siidaen. Kun fire av disse har fått plass til høsten.
– Og enda sier kommunen at det ikke er behov for utbygging der, undrer hun.
– Mitt barn blir til sommeren to år og tiden går fort. Det at hun går i en norsk barnehage og mister språket sliter veldig psykisk, legger Skum til.
– Og hvis det sliter på psykisk, så sliter det på alt annet også. Det går jo ikke en dag uten at man tenker på det: Hva kan jeg gjøre? Nå er vi så heldige at vi er mange, for alene hadde jeg gitt opp kampen for lenge siden. Jeg hadde ikke takla det, så tungt er det å måtte slåss mot det norske samfunnet, forteller hun videre.
Venter forgjeves?
På Facebook har foreldrene en støttegruppe, som har vært aktiv siden desember i fjor. Her prøver de å samle seg for å kunne påvirke kommunen til å gi et fullverdig samisktilbud – til alle.
– Samisk er et offisielt språk i Norge. Hvorfor er det da ikke prioritert? Vi håper virkelig at kommunen gjør noe, og ser viktigheten av og hvor alvorlig det er å miste språket sitt, sier de nærmest i kor.
Henriksen forteller at hun flere ganger har vurdert å flytte, nettopp fordi kampen mot systemet sliter så hardt på henne.
– Det virker som de bare vil at vi skal gi oss og bare være fornøyde. En føler at vi sitter aleine og møter en vegg, fordi det er ingen av oss som kan regler og lovverk. Vi må sette oss inn i det ene og andre, men ingenting hjelper, sier hun med tårer i øynene.
Et siste håp
Trioen håper nå å få kommunen på banen, og viser til alt de ellers er gode på å bruke det samiske for alt det er verdt for å promotere kommunen. Hvorfor føler de da at deres barn ikke blir tatt vare på og gitt et godt nok tilbud, spør de.
Situasjonen er slik i dag at Alta kommune kan tilby Altta Siida, Nyland barnehage og Oterfaret barnehage, men kun sistnevnte er kommunal. Av disse mener mammaene at det er kun Altta Siida som tilbyr et godt nok tilbud.
– Jeg forsøker å få i gang en dialog med styret i Nyland barnehage, der min sønn går, men tilbakemeldingene jeg så langt har fått fra barnehagen, er at de ikke har muligheter til å gi et bedre tilbud enn det som er i dag med de ressursene de har. Men så stopper det der, sier Henriksen.
Hun forteller at de har kommet med flere gode forslag, og håper nå at styret i barnehagen er interessert i å gjøre det de kan for å gi et bedre samisk språklig tilbud, for det kan de hvis de er interessert og åpen for forslag.
– Det er ikke det at vi er misfornøyd med barnehagen generelt, men det er det samiske tilbudet.
– Jeg kontaktet pedagogisk leder om hun ene kan kun snakke samisk hele tiden. Men det jeg har fått beskjed om, er at så langt kan de ikke strekke seg, fordi de må ta vare på de norske barna.
Ikke et fullverdig tilbud?
– Jeg mener at det ikke kan kalles en samisk avdeling, slik som tilbudet er i dag. De ansatte er norsktalende, med unntak av en samisktalende assistent, og det sier seg selv da at både lekespråket og språket mellom de ansatte blir på norsk, poengterer Henriksen.
Hun forteller oppgitt at Alta kommune bare lukker øyne, nettopp fordi det er en privat barnehage, selv om de i teorien gir kommunen samiske barnehageplasser.
– Hva håper dere å få ut av det som nå skjer?
– At ungene skal få et samisk tilbud, sier Sara, og Skum legger til:
– Det er jo det vi vil ha – et godt nok tilbud på lik linje med det norsktalende barn får. Selv om vi bor i Alta, en norsktalende kommune, så vil vi jo gjerne være en del av fellesskapet. Uten samiske barnehageplasser blir vi tvunget til å holde oss unna det norske miljøet for å utvikle språket, noe som i praksis er umulig da venner, naboer og fritidsaktiviteter er på norsk. Det hadde vært godt å kunne slappe av på fritiden, uten å tenke på hvem man snakker med og på hvilket språk det gjøres, det kan vi ikke uten rene samiske barnehageplasser, avslutter de.
Hovedutvalgsleder Hilde Søraa mener at det ikke står på kapasiteten.
– Jeg kan skjønne at de som ønsker et tilbud akkurat nå er frustrerte fordi de ikke får det som de vil, men sånn er det. De er akkurat like frustrerte som de som ønsker å ha en barnehage i Saga, hvor det også er en veldig lang venteliste. Men det er altså ikke økonomisk rom for å legge på drifta når vi har 27 ledige barnehageplasser ellers i kommunen. Jeg kan ikke stenge en barnehage for å åpne en avdeling på en privat barnehage i Altta Siida, sier Søraa til Altaposten.
– Støttegruppa mener at foreldre ikke søker på grunn av at de synes tilbudet ikke er godt nok tilpasset. Kommentar?
– Hva er godt nok? Jeg har selv dratt til Oterfaret og fikk se hvordan de gjør det og hvordan de løser ting. De som snakker bare samisk, jo, de får samisk hver dag. Det at de leker med andre barn som snakker norsk, gjør at flere får delta i samisk språk og kultur. Så da mener jeg det dumt å snakke ned et tilbud man kanskje ikke helt vet hvordan fungerer. De bør heller ta turen og se selv, sier hovedutvalgslederen.
Har bestilt rapport
Søraa ønsker likevel å forsikre Henriksen & Co om at kommunen jobber med en bedre løsning.
– Jeg har et oppriktig ønske om at vi skal få et enda bedre tilbud på Oterfaret. Derfor har jeg bestilt en rapport som skal se på barnehagen og hvordan de organiserer tilbudet. Men som alle andre steder må man ta ting i riktig rekkefølge og det er viktig at alle stemmer blir hørt, sier hun.
Søraa ønsker ikke å kommentere tilbudet til Altta Siida og Nyland barnehage, da dette er private aktører.
Legger til rette for det samiske
Ved Nyland barnehage i Alta poengterer campussjef for Finnmark, Elin B. Tverfjeld, og styrer Merete Daniloff, at deres tilbud først og fremst er for studenter.
– Våre barnehager har som formål å levere et godt tilbud for studentbarn. Nyland studentbarnehage tilbyr i tillegg samisk profil på en av våre baser. Dette kan ikke sammenlignes med en samisk barnehage. Ifølge våre vedtekter skal samisk base ha samisk som hovedspråk og personalet skal så langt det er mulig være samisktalende. Den samisk basen skal legge til rette for at samiske barn tilegner, bevarer og utvikler sitt samiske språk og sin samiske kultur. I år har vi en samisktalende assistent, og vi har valgt å bruke store deler av tilskuddet fra Sametinget til å leie inn en samisktalende støttepedagog. Årsaken til at vi har valgt dette, er fordi vi opplever at det samiskspråklige tilbudet hos oss bør styrkes, sier de.
Selv om det samiskspråklige tilbudet er en utfordring, mener de at det samiske og kulturelle tilbud er godt, og sikres blant annet gjennom at de i år har en samisktalende assistent, og har valgt å bruke store deler et tilskudd fra Sametinget til å leie inn en samisktalende støttepedagog.
– Når vi rekrutterer nye ansatte, oppfordrer vi alltid samiskspråklige til å søke, sier barnehagen.
Ingen på førstevalg
– Ifølge våre vedtekter er det slik, at dersom det ikke er nok samiske søkere, tilbys ledige plasser til andre. Dette har vi de siste årene sett oss nødt til å gjøre. I år var det for eksempel ingen samiske barn og foreldre som valgte oss som 1. alternativ. Dette fører til at vi er nødt til å ha en blanding av norsk- og samiskspråklige barn på basen.
Tverfjeld henviser til at det er ikke et mål for Nyland studentbarnehage å lære norskspråklige barn samisk, men sier at deres samiskspråklige assistent snakker kun samisk til samiskspråklige barn i det daglige.