– Frontlinjen er ganske tett fremme her. Så det vi gjør er å peke ut hvor fienden er, og melde posisjonene videre til artilleri og andre så de kan skyte på dem – kort oppsummert, sier oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk til VG.
Droner har blitt avgjørende på slagmarken i Ukraina, der de brukes mer omfattende en noen gang. Våren 2023 anslo den britiske tenketanken RUSI at bare den ukrainske siden mister rundt 10.000 i måneden.
Bruken av droneteknologi utvikler seg fort: De siste dagene har Ukraina også begynt å bruke langtrekkende droner for å angripe flere mål inne i Russland.
Sånn fungerer det
Ute på vidda i Gievdneguoika, nord for Kautokeino, er det også militære droner i luften denne uken:
Under den store Nato-militærøvelsen Nordic Response tester Forsvaret for første gang dronesvermteknologi styrt fra kampvognen CV90 multi.
– Baki vogna der sitter du og styrer hele flokken med droner uten å detaljstyre hver enkelt, sier Gorsetbakk, og nikker mot kampvognen.
Svermen trenger bare et overordnet oppdrag om hva de skal se etter. Så gir beskjed til de som sitter i stridsrommet når de oppdager noe. Forsvarets Forum omtalte dronesverm-testen først.
Uten droneetterretningen ville det foregå omtrent slik:
Noen ligger ute med kikkert og ser noe som kommer. De tar opp en radio, finner en posisjon på kartet som de melder inn, og får sjekket tilbake om man er sikre på at man har riktig posisjon. Så skyter man.
– Dronene tar ut posisjonen automatisk, så går det digitalt inn i vogna her, og deles videre. Det går veldig mye fortere, og det er ingen feilkilder som introduseres underveis.
– En av de viktigste erfaringene
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til VG at det har vært svært viktig å samle erfaringene fra Ukraina og finne ut hva som er relevant for hele forsvaret av Nato.
Én av dem er hvilken enorm rolle droner har spilt i krigføringen.
Han sier både Kystvakten, Sjøforsvaret og Luftforsvaret lenge har eksperimentert med droner.
– Jeg mener at det er en av de viktigste erfaringene fra Ukraina: Bruken av droner både til vanns, i luften, men ikke minst også ubemannede systemer på land. For du ser at nesten alt som avgir termisk signatur blir oppdaget ved fronten og blir utsatt for beskytning fra russisk side.
– Helt vesentlig
Samtidig går utviklingen a teknologien svært raskt, sier han.
– Så jeg håper neste langtidsplan gir fleksibilitet nok til at hvis vi får erfaringer fra Ukraina som er viktigere enn vi hadde tenkt i 2024, så må vi kunne endre investeringene også i fremtiden. Det er helt vesentlig for å ha et mest mulig oppdatert forsvar til enhver tid.
Han viser til det fagmilitære rådet han ga i fjor.
– Det er allerede gammelt. Det er ting som står der som jeg helt sikkert hadde skrevet annerledes i år.
– Hva da?
– Jeg hadde nok lagt enda mer vekt på ubemannede systemer. Jeg hadde sannsynligvis også lagt enda mer vekt på bruk av reservister. Hvis vi skal øke volumet i forsvaret må veldig mye av det være det vi kaller reservister.
Forskningsprosjekt
Inne i stridsrommet på CV90-multivognene sitter soldatene fra hæren og følger med på dataene dronesvermen sender inn.
Fra bakken kan man se lys under dronene når de er nærme nok.
– Det kan vi slå av, men vi gjør det bevisst så de soldatene som er her skal begynne å tenke at dronetrusselen er faktisk noe de må ta innover seg. Sånn at det blir en del av deres taktikk, sier Gorsetbakk.
De er sammen med forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) under militærøvelsen. De har bygget dronesvermsystemet, som testes ut i en operativ setting under øvelsen.
Enkelt forklart gjør programvaren FFI har utviklet at dronene kan snakke med hverandre og koordinere seg imellom.
– Det er en del av autonomiforskningen til FFI, og en del av den forskningen bruker de droner til. Jo lenger de kommer i utviklingen, jo mindre må personen som sitter og flyr bruke av hjernekraften på å styre det.