I fjor var det i snitt 1,7 viltpåkjørsler i timen i Norge, ifølge statistikk fra Hjorteviltregisteret. Statistikken inkluderer elg, hjort og rådyr.
– Viltpåkjørsler skjer gjennom hele året og over hele landet, men tyngdepunktet er i den mørke årstiden, sier Christer Moe Rolandsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De siste fem årene er det registrert mellom 12.000 og 13.000 viltpåkjørsler, med et hopp opp til drøyt 15.000 i fjor. Så langt i år er 10.000 påkjørsler passert.
Rolandsen mener veksten i fjor særlig skyldes økt rådyrbestand. En annen årsak er bedre innrapportering, knyttet til myndighetenes oppfordring om å ta prøver av trafikkdrepte dyr for å avdekke skrantesyke.
Tøff vinter
– Det er som regel snøen som er jokeren, i tillegg til endringer i bestandsstørrelsen av de ulike artene, fastslår Rolandsen.
I år med mye snø øker antallet ulykker med dyr. Hovedårsaken er at snøen ofte får dyrene til å trekke ned mot lavereliggende strøk. Dermed vil flere av dem krysse bilveier.
– Dette så vi veldig tydelig i 2018. Da var det en tøff vinter i sentrale deler av Østlandet. Det medførte høyere tetthet av dyr rundt veiene og flere påkjørsler enn i år med mindre snø. Dette gjaldt særlig elg, men også rådyr, sier Rolandsen.
Totalt ble det rapportert inn 2147 viltpåkjørsler i januar 2018, mot 1171 samme måned året før.
Rolandsen forteller at NINA har rimelig god statistikk over viltpåkjørsler tilbake til 1970, og at det over tid har det vært en økning.
– De siste 50 årene har flere og flere hjortedyr blitt påkjørt. Det øker i takt med bestanden, understreker han.
Fylkene med flest registrerte hjortedyrpåkjørsler år etter år, er Viken, fulgt av Innlandet og Trøndelag. Desidert færrest er det i Oslo, mens det også er relativt få i Troms og Finnmark.
Flest rådyr
Av de tre hjortedyr-artene er det desidert flest rådyr som blir påkjørt. Tallene fra i fjor forteller om 11.033 påkjørte rådyr, mot 2877 elg og 1971 hjort. Statistikken inkluderer også tog, men den andelen er liten – bare 882 av de vel 15.000 dyrene ble påkjørt av tog.
I tillegg til bestandsstørrelser og snøforhold spiller også mengden biltrafikk inn på hvor mange viltpåkjørsler som skjer.
– Antallet viltulykker øker med antall kjørte kilometer med bil, men en dobling av antall bilkilometer fører ikke til en like stor økning i ulykker. En dobling av elgbestanden vil derimot føre til en omtrent proporsjonal økning i antallet viltulykker, sier Rolandsen.
Men mens flere hjort og rådyr de siste 10–20 årene har ført til flere trafikkulykker med disse dyrene, er situasjonen motsatt når det gjelder elg. Der har stabil og til dels lavere bestand bidratt til å redusere antallet elgpåkjørsler, hvis man ser bort fra spesielt snørike perioder.
Statistikken over påkjørte elger er mer pålitelig enn for de andre hjortedyrene.
– Elgpåkjørsler medfører ofte store skader, derfor er rapporteringen for elg antatt å være bedre enn for rådyr over tid, sier Kari Bjørneraas seniorrådgiver i viltseksjonen til Miljødirektoratet.
Dyrenes størrelse er en god indikator på hvor farlig det er å kjøre på dem. En fullvoksen elg kan veie over 500 kilo, en hjort inntil 235 kilo, mens et rådyr bare veier opp mot 35 kilo.
Høy fart
Selv om de fleste ulykkene som involverer dyr på norske veier, skjer om vinteren, er sommerulykkene ofte mer alvorlige.
– Det ser ut som flere blir skadd, enten lettere eller alvorlig, i viltulykker sommerstid. Det skjer ofte om natten. Dette gjelder også om vi ser bort fra ulykker med motorsykler, som kun skjer i sommerhalvåret, sier Roaldsen.
Hovedårsaken antas å være den samme som ved andre typer bilulykker, nemlig høy fart.
– Folk kjører mer forsiktig når det kan være glatt, så om vinteren skjer viltpåkjørslene trolig i lavere fart. I tillegg kan det tenkes at bilen etter påkjørselen ofte treffer en snøfonn i stedet for et tre eller en bergvegg, sier Roaldsen.
Tendensen med mer alvorlige ulykker om sommeren ser man også i andre sammenlignbare land, som Finland.
Skadde og drepte
Statistikken fra Statens vegvesen viser at det siden 2002 har omkommet 62 mennesker i det som defineres som «ulykke med dyr innblandet», mens 289 er blitt hardt skadd og 2450 lettere skadd.
Antallet skadde og drepte i forbindelse med viltpåkjørsler viser en synkende kurve både i Norge og Finland.
– Andelen med personskader, både lette og alvorlige, og andelen som omkommer, ser ut til å ha gått ned i et 30-årsperspektiv. Vår beste gjetning er at det skyldes sikrere biler, sier Roaldsen.
Han sier at det ikke er noe som tyder på at hjortedyrene har lært seg å forstå biltrafikk over tid.
– Jeg kjenner til mange eksempler der dyr nærmest har hoppet ut foran en bil.
Ikke bare kommer dyrene brått ut i veien, de er også ofte mange.
– Spesielt om vinteren samler hjortedyrene seg i grupper. Ser du ett dyr, er det all mulig grunn til bremse ned, selv om det er et stykke unna, råder Roaldsen.
Enkle forholdsregler
Jan Harry Svendsen, rådgiver i NAF, anbefaler noen enkle forholdsregler som minsker risikoen for å kjøre på hjortedyr.
– Kort fortalt går det på å redusere farten, være oppmerksom på skilting og bevare nattsynet ved å redusere lysstyrken på skjermene inne i bilen. Så er det selvsagt også viktig å være oppmerksom og aktivt se etter vilt langs veien, sier han.
Både fullmåne og høstjakt har fått ord på seg for å øke risikoen for viltulykker, men disse sammenhengene støttes ikke av ekspertene.
– Vår undersøkelse viser at fullmåne ikke har noen ting å si. Vi greier heller ikke å se noen tydelig effekt av jaktsesongen, selv om dyrene settes i bevegelse og mange kjører i områder med dyr. Hadde man stoppet jakta, ville bestanden gått i været. Da hadde antallet ulykker gjort det samme.