Med hjelp av viltkamera og en konstant overvåking av reirene til rypa og andre hønsefuger, pekes reven ut som rypebestandens største fare. Bildene fra kameraene viser at rødreven er den desidert største røveren. Sammen med blant annet mår, kråke og ravn røver reven seks av ti rypereir. Bak forskningen, som skjer i et samarbeid mellom høgskolene i Hedemark og Nord-Trøndelag, står forskerne Torfinn Jahren og Torstein Storaas. De er å finne ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad.
– Vi har siden 2010 overvåket 70 rypereir, påpeker Jahren til Altaposten.
Totalt, om også overvåkningen av røye-, tiur og andre hønsfugler tas med har det vært viltkamera på langt over 400 reir totalt. Forskningen er utført i viltbiotoper i Hedemark og Nord-Trøndelag. I så måte er det forskjeller fra enkelte rypeområder i Finnmark, men likevel mener forskerne at tendenser og funn som er gjort er overførbar også til rypeområder i nord.
Rypa jager kråka
Blant rypejegerne dukker spørsmålet stadig opp hvorfor det ene året er ryper i nærmeste hvert eneste kratt, for i neste sesong å være helt dødt. Gjennom den omfattend registreringen som er gjort med viltkamera peker to røvere seg spesielt ut; rødreven og måren. Reven er desiderte størst eggrøver, men måren kommer som en god nummer to. Til sammen står rev og mår for 80 prosent av reirplyndringen. Det finnes også bilder av at kongeørn røver egg. Ravn og kråke, som hos jegere flest oppfattes å være store plyndrere av rypereir, klarer i liten grad å komme til matfatet her.
– Når kråker og ravn dukker opp på reiret blir det ofte slåsskamp med både stegg og høne. Noen ganger lykkes rypa i å jage kråke og ravn, andre ganger ikke, forteller Jahren.
Rypa rødlistet
Siden 2000 har rypebestanden i Norge blitt dramatisk svekket. De naturlige syklusene med toppår rundt hvert syvende år har uteblitt, og år for år har rypebestanden blitt svekket. Rypa er kommet på lista over truede arter, også kalt rødlista.
Miljødirektoratet har ønsket stopp av all vinterjakt. Det møtte stor motstand i Finnmark.
– FeFo er svært kritiske til forslaget om å forby vinterjakt på rype, samt forslaget om å korte ned snarefangsten til utgangen av februar. FeFo har gjennom sin småviltjaktforvaltning svært god oversikt over lirypebestanden, samt inngående statistikk over antall jaktdager, uttak, jegereffektivitet og når på året det blir jaktet og felt flest rype, sier utmarksforvalter Even Borthen Nilsen i Fefo.
Han forteller at rundt 85 prosent av alle rypene som felles i løpet av ett jaktår i Finnmark, felles i september måned. Rundt 1 til 2 prosent av det totale uttaket blir tatt ut gjennom snarefangst, og rundt 3 prosent av det totale uttaket av rype skjer på vinteren.
– Det lille uttaket som skjer i vintermånedene har svært begrenset bestandsmessig effekt. Fefo anser dette forslaget som en symbolhandling med svak faglig begrunnelse. Med å begrense vinterjakta, går det i all hovedsak utover utøvelsen til de bosatte i Finnmark. Den praktiske jakttiden, som følge av mørketidsbegrensninger, er kortere i Finnmark enn i resten av Norge. Det er derfor et paradoks at man med Miljødirektoratets forslag faktisk vil få kortere jakttid i Finnmark enn i resten av landet, selv om behovet for innskrenkning er minst her, påpekte Borthen Nilsen, noen dager før direktoratet trakk forslaget om stopp av vinterjakt.
Kryr av snømus
Professor i nordlig økologi, Lauri Oksanen, som bor store deler av året i Tverrelvdalen, og over flere tiår har forsket på nordlig økologi med utgangspunkt i Joatka-området, har flere ganger rådet rypejegerne til midlertidig jaktstans i spesielt svake år. Hans inngående forskning på mus og smågnagere har også brakt fram viten om predatorene – rovviltet – de som har mus og andre smågnagere som førsteprioritet i matfatet, men som retter fokus mot rypene når smågnagerne forsvinner.
– Vi har en situasjon hvor det har blitt mye predatorer på grunn av god mattilgang. Når musebestanden nå minker kraftig, har jegerne fått en sterk konkurrent om rypene fra de som tidligere livnærte seg av smågnagerne, forteller Oksanen.
Han har i tidligere år i samtaler med Altaposten pekt på minken som en svært effektiv reirplyndrer og eggrøver. I dag mener han den ikke gjør noe stort innhugg i bestanden.
– Minkbestanden hadde en topp på slutten av 90-tallet, men har nå gått sterkt tilbake. Nå observer vi enormt mye snømus og røyskatt. Spesielt snømus har vi sporet mye av etter at det kom snø. Det kan være vanskelig å skille snømus og røyskatt, men hvilegropene til snømusa er aldri over fire cm, mot røyskatta fra rundt 5 cm, påpeker professoren som tror både snømus og røyskatt kan plyndre rypas reir.
Viltkameraene, rett nok utplassert i sør, gir ikke Oksanen særlig støtte i dette.
– Først i sommer vi fikk bilde av røyskatt som stjeler rypeegg. Jeg tror snømusa er for liten til å utgjøre noen trussel mot rypereir, men det blir spekulasjoner siden vi ikke har noen bilder som indikerer det ene eller det andre. Mink har vi ikke fått noen bilder av. Minken røver helt sikkert reir den kommer over, men kanskje i områder nær vassdrag og langs kysten. Hadde minken vært veldig viktig i rypefjellet her i sør så tror jeg vi hadde hatt bildebevis på det, sier forsker Torfinn Jahren.
Museår mister betydning
Måren er fraværende i store deler av Finnmark, men forekommer i indre strøk slik som blant annet Karasjok, Kautokeino og Pasvik. Den lever i hovedsak i barskogsområder, men forekommer også i blandingsskog. Dermed tyder alt på at det er rev som er den største utfordringen for rypa i Finnmark.
– Bestanden av rødrev i Finnmark er stor, og spesielt i år på bakgrunn av smågnageråret 2015/2016. Mye rein i fjellet, fraværet av store rovdyr, spesielt ulv, og stadig økende menneskelig aktivitet, gir svært gunstige levevilkår for den opportunistiske rødreven. Gjennom ordinær jakt og ekstraordinært uttak av rev har SNO og jegere felt rundt 2000 rødrev på Varangerhalvøya de siste 10 år. Også på Iesjavri har det blitt tatt ut rev av SNO av hensyn til dverggåsas hekking, forteller Even Borthen Nilsen i Fefo og legger til:
– Selv med dette store uttaket av rødrev er det ingen målbar effekt på bestanden av lirype i områdene, sammenlignet men områder uten høyt uttak av rødrev.
Ved Høgskolen i Hedmark er oppfatningen hos forskerne at manglende intensitet i jakt på rev er en av flere årsaker til at bestanden er blitt veldig store.
– Når det gjelder revebestanden så varierer den mye mellom år, men trolig er den så høy at smågnagerår ikke har like stor effekt på rypebestanden som den hadde for 30-40 år siden, påpeker forsker Jahren.
Smågnagerår fører jo til at særlig reven spiser lemen og mus i stedet for rypeegg og kyllinger. Jahren viser til at det i sør spekuleres det i om revebestanden holdes «kunstig» høy blant annet fordi det er god tilgang på slakteavfall fra storvilt rett før vinteren setter inn.
– Forskere på Universitetet i Tromsø har vel også vist at rødreven følger tamreinens forflytninger på vidda gjennom året for å spise kadaver. I tillegg er det betraktelig lavere jakttrykk på rødrev nå enn det har vært tidligere. Skinnprisene er lave, tidligere kunne skinnprisen tilsvare en månedslønn. Nå folk har bedre ting å foreta seg enn å jakte rev. Det er naturlig å tro at rødreven også drar nytte av mildere vintre, kommenterer Torstein Jahren.