– Enkelte av kjørerne gambler rett og slett med hundenes liv og helse, mener hun.
Holm har jobbet for Finnmarksløpet – Europas største sledehundkonkurranse – sju ganger. Sist gang i fjor. Seks av årene var hun sjefsveterinær.
– Gambler med liv
Hun bygger sin kritikk på egne erfaringer og observasjoner.
– Dette er noe jeg har tenkt på i flere år, og som jeg vet har vært en gnagende følelse også hos andre løpsveterinærer.
– Sledehundkjøring er en flott sport, men den må utføres på hundenes premisser. Regelverket i dag åpner for det jeg vil kalle organisert dyreplageri. Enkelte av kjørerne gambler rett og slett med hundenes liv og helse i sin iver etter å komme raskest mulig i mål, sier Holm til VG.
Stor interesse
Interessen for hundesledesporten har eksplodert i Norge de siste 10 årene, godt hjulpet av Robert Sørlies to seire i Iditarod, verdens lengste og mest prestisjetunge hundesledeløp.
I år er det påmeldt hele 131 deltakere til Finnmarksløpet som starter førstkommende lørdag. NRK har i flere år hatt bred dekning fra løpet, som går fra Alta til Kirkenes og tilbake i spektakulær finnmarksnatur.
– TV-bildene viser en gullmedalje uten bakside. Dette er blitt en glorifisert idrett i Norge, mener Holm.
Sendte bekymringsmelding
I fjor døde to hunder under Finnmarksløpet. Mattilsynet konkluderte med at dette «kan være tegn på at hundene har vært utsatt for aktiviteter som ikke er dyrevernsmessig forsvarlig» (se egen sak).
Holm sendte i februar en bekymringsmelding til Mattilsynet. Onsdag hadde hun et møte med seksjonen som håndterer dyrevelferden og flere regionale og lokale inspektører.
– Vi har fulgt saken siden tilsynet under fjorårets arrangement, og tar bekymringsmeldingen fra Holm alvorlig. Det kan se ut som at enkelte løpere kjører sine hunder så hardt, at det går ut over dyrevelferden, sier Solfrid Åmdal, seksjonssjef i Mattilsynet.
Dehydrerte hunder
Under fjorårets løp måtte flere hunder enn vanlig ha intravenøs væsketerapi.
– Når en hund legges på drypp, er den så uttørket at den ikke klarer å drikke tilstrekkelig selv. Dette er en sykdomstilstand, sier Åmdal til VG.
Hun understreker at det største ansvaret hviler på hundeier.
– Vi oppfordrer derfor alle deltakere i årets løp til å sette hundevelferden først. Ønsket om å komme i mål på best mulig tid må aldri gå på bekostning av hundenes liv og helse, sier Åmdal.
Vil ha nye regler
Marit Holm etterlyser nå et strengere regelverk:
* Når hunder dør, bør kjøreren diskvalifiseres. I slike tilfeller er det stor sannsynlighet for feil løpsopplegg, mener Holm, og det kan være fare for liv og helse blant de andre hundene i spannet.
* Obligatorisk hvile ved alle sjekkpunkter.
* Alle hunder må spise og drikke på sjekkpunkter, og det må dokumenteres. Ingen deltakere får kjøre videre med hunder som ikke tar til seg fôr og væske.
– Ved å innføre disse enkle reglene har man ivaretatt hundenes ve og vel, mener Holm.
– God dyrevelferd
Finnmarksløpet tar sterk avstand fra Holms beskrivelse av løpet.
– Vi har et har økt fokus på dyrevelferd, og har et kompetent veterinærteam som under hele Finnmarksløpet jobber for å ivareta hundenes ve og vel. Vi tar sterk avstand fra Holms karakteristikk av løpet, og vi kjenner oss ikke igjen i det hun beskriver, sier sjefsveterinær Hanna Fredriksen i Finnmarksløpet.
I år består hennes team av cirka 20 veterinærer, 8 flere enn i fjor. Disse skal følge med 1 390 hunder, dersom alle påmeldte kjører ut.
– Vi har hatt et godt og løpende samarbeid med Mattilsynet som har det formelle tilsynsansvaret for dyrevelferden. Opp gjennom årene har Finnmarksløpet gjort flere justeringer i opplegg, regelverk og rutiner. For løpet i 2013 innføres det blant annet obligatoriske veterinærsjekker for begge klassene, forteller sjefsveterinæren.
Om Holms forslag til regelendringer har hun følgende kommentar:
– Forslagene fra Holm noterer vi oss, og vi tar dem med oss inn i den totale i evalueringen i etterkant av årets løp, sier Fredriksen til VG.
Alvorlige regelbrudd
Mattilsynet påviste flere alvorlige regelbrudd under fjorårets løp:
* To hunder døde under løpet. Mattilsynet konkluderer med at dette «kan være tegn på at hundene har vært utsatt for aktiviteter som ikke er dyrevernsmessig forsvarlig».
* Ved sjekkpunktet i Jergul observerte Mattilsynet at hundene i to av tre av de kontrollerte spannene hadde nedsatt matlyst under fôring. «Når hunder viser tegn til nedsatt matlyst under løpet kan dette tyde på at de er så utmattet at de ikke klarer å ta til seg næring», skriver Mattilsynet i tilsynsrapporten.
* Det ble også påvist mangler ved veterinærjournalene, som kan føre til at skadde, syke eller utmattede hunder ikke får nødvendig oppfølging underveis i løpet.
* Mattilsynet avdekket også manglende rutiner for å begrense spredning av smittsomme sykdommer.
Mattilsynet ga arrangementsledelsen flere pålegg. Tilsynet observerte også at flere av hundene måtte ha intravenøs væsketerapi.
– Vi hadde i fjor et høyere antall hunder på væskebehandling enn vi har hatt i tidligere løp, opplyser Finnmarksløpets sjefsveterinær Hanna Fredriksen.
– Betyr ikke dette at hundene er kjørt for hardt når hunder må legges på drypp?
– Nei, ikke nødvendigvis. Væskebehandling kan gis som en del av en behandling, for eksempel i forbindelse ved behandling av lungebetennelse, om en hund er dehydrert og ved myoglobinuri. Det siste er også omtalt som «sleddog rhabdomylosis», sier Fredriksen.
