Archibald Ronald Richardson døde på toppen av Sakkobadne i 24. august 1944. Vrakrestene av Hellcat-flyet har ligget spredt over et større område, men store deler finnes i en ravine på Sakkobadne, det bratte fjellet som Tirpitz brukte som et naturlig vern mot ødeleggende luftangrep.

– Det er veldig emosjonelt å komme til Alta for se hvor flyvraket er, få vite mer og minnes en far jeg aldri fikk muligheten til å bli kjent med, sier sønnen Alistair Richardson (74) til Altaposten.

.INGEN TVIL: I både operasjon Tungsten på våren i 1944 og senere operasjon «Goodwood III», hvor Arch. Richardson styrtet og omkom, ble det brukt store bomber for å uskadeliggjøre Tirpitz. Hellcaten til Richardson førte en bombe på 227 kg. Bildet viser bombelasten på et fly i operasjon Tungsten. Foto: © IWM. Original Source: http://www.iwm.org.uk/collections/item/object/205186984

– Arch var en ekte helt

Sammen med faren og resten av familien har Philip tatt turen til Alta for å «nøste opp» de siste timene av livet til farfaren. Selv om han selv «bare» er helikopterpilot, forstår han bedre enn de fleste hvilket enormt mot og offer Archibald Ronald Richardson la ned da han og angrepsstyrken, bestående av 33 Barracudas, 10 Hellcats, 24 Corsairs og 10 Fireflies angrep Tirpitz rundt klokken 15.00 den 24. august 1944. Angrepet hadde kodenavnet «Operasjon Goodwood III».

– Hele min oppvekst har jeg tenkt på farfars bidrag til at krigen skulle kunne avsluttes raskest mulig. Å få satt Tirpitz ut av funksjon var enormt viktig, sier Philip, som ut fra sin yrkesmessige erfaring ikke er i tvil om karakteren til Arch.

– Han var en ekte helt. Å gjøre det han og de øverige flyverne gjorde som deltok i operasjonene mot Tirpitz krever et enormt mot og stor dyktighet. Jeg er stolt og rørt når jeg tenker på det.

STOLT: Philip (barnebarn)og Alistair (sønn) er stolt av innsatsen til faren og farfaren under angrepene på Tirpitz i august 1944. Skipet i bakgrunnen er Tirpitz og bildet er tatt på Tirpitzmuseet i Kåfjord. Archibald Ron Richardson døde og ble gravlagt av tyskerne nær der flyet hans styrtet på Sakkobadne. Levningene er senere flyttet, sannsynligvis til Tromsø. Foto: Jarle Mjøen

Fikk ikke medalje

Sønnen til flyveren som endte sine dager på toppen av Sakkobane, Alistair Richardson, sier at Altapostens informasjon at at Arch fikk den svært høye utmerkelsen, Victoriakorset, post mortem, for sin innsats under angrepet, ikke er korrekt.

– Utmerkelsen ble aldri gitt på grunn av formelle krav til dokumentasjon gjennom vitner.  Han fløy alene og døde.  Dermed fantes det ikke dokumenterbar redegjørelse, men min far ble likevel i ettertid omtalt på Vicktoriakors-nivå for sin innsats også i offisielle dokumenter.

I angrepet gikk Archs Hellcat tapt sammen med et fly til av samme type, samt tre Corsair. Et av disse gikk i havet nær hangarskipet HMS Formidabel på flyretur.

ANGREPSPLANEN: Her er den autentiske angrepsplanen som forteller hvor flyene kom inn mot Kåfjord og Tirpitz under angrepet 22. august. To dager senere kom et nytt angrep hvor flere fly gikk tapt. Foto: Scott

– Jeg fikk aldri oppleve far. Ble født to måneder etter Kåfjord-angrepet. Min mor giftet seg to år senere, og i respekt overfor min stefar, ble det ikke snakket så mye om min far og innsatsen hans i Kåfjord. Da min stefar døde for noen år siden ble det naturlig for meg og ta opp minnene og historien fra 1944. Min mor, som nå er 95 år, har fortalt mye, men turen til Alta og Finnmark er viktig og veldig emosjonell for meg. Tror resten av familien føler det på samme måte, selv om mine følelser naturlig nok er ekstra sterke, påpeker Alistair.

Nær storsuksess

Angrepet 24. august ble begrenset vellykket, men Tirpitz fløt fortsatt etter at flyene dro hjem mot hangarskipene. En bombe på 227 kg (samme type som Hellcat var utstyrt med) landet rett på toppen av «B -tårnet», og ødela luftskytset her. Det andre treffet, en bombe på 726 kilo slo inn rett forbi broen på portsiden og trengte ikke bare gjennom overdekket, men også de pansrede dekkene under. Den stoppet i rom 4 på plattformdekket, etter å ha gått gjennom 14,6 cm tykt dekk,  i all hovedsak  i pansret stål. Bomben var en blindgjenger som ikke eksploderte. Om den hadde eksplodert ville hovedbrannkontrollrommet og sentralbordet blitt ødelagt, samt at  det ville gitt en alvorlig flenge i Tirpitz som ville tatt inn enorme mengder vann. I England ble imidlertid angrepet betraktet som en fiasko.

I tyske rapporter går det likevel fram at angrepet var vellykket. Her heter det blant annet at angrepet 24. august 1944 utvilsomt var det tyngste og mest bestemte så langt. Tyskernes vurdering var at de engelske flyverne utviste stor dyktighet, og at de tunge bombene gjorde stor skade.  Videre:

«Det faktum at bomben på mer enn 699 kg ikke eksploderte, må betraktes som  eksepsjonell flaks, da virkningen av den eksplosjonen ville vært ufattelig».

FLYVRAKET: På Sakkobadne finner vi deler av vraket av Hellcaten Arch Richardson fløy i toktet mot Tirpitz 24. august 1944. Philip, som selv er pilot, sier at de ikke vet om Arch selv var truffet da han styrtet, eller om det var flyet som var skadet som må at det gikk ned. Foto: Even Blomkvist

Korset

En av de som ga sitt liv for å stoppe den tyske krigsmaskinen ble begravet på Sakkobadne nær flyvraket av tyskerne. Archibald Ronald Richardson ble 27 år. Levningene er senere grav opp og  flyttet. Høyst sannsynlig til Tromsø.

– I Tromsø finnes en grav til en ukjent allierte pilot. Uten å kunne si noe sikkert, er jeg av den tro at det er Richardson. Jeg var med familien til vraket på Sakkobadne. Det ble en fin og verdig stund da korset ble satt ned her. For egen del var det fint og spesielt å få være med familien. Vi har vist om flyvraket, men historien rundt har vært ukjent, forteller Even Blomkvist, eier og driver av Tirpitz-museet i Kåfjord.

TØFFE FORHOLD: Even Blomkvist forklarer ut fra luftfoto fra 1944 hvor Tirpitz lå ankret i Kåfjord. Alistair og Philip, henholdsvis sønn og barnebarn til Arch Richardson, som mistet livet i forsøket på uskadeliggjøre Tirpitz, har allerede innhentet mye informasjon. Foto: Jarle Mjøen