– Vårt distrikt er presset fra alle kanter. Vi har et kjempestort hyttefelt med 1000 hytter i Repparfjord, vi har massse fiskevann som er regulert i området, gruvedrifta til Nussir truer, og hvis den planlagte 420-linja enda kommer, så vet jeg ikke hvor vi skal gjøre ut av oss, sukker Nils Mathis Sara.
Enorme forekomster
Sara, Mikkel Nils M. Sara, Mikkel Isak M.P. Sara og distriktets leder, 25 år gamle Ann Catharina Lango tar imot Altaposten på Ulveryggen, som ligger i tilknytning til fjellet Nussir i Kvalsund. Under føttene våre et sted ligger det enorme kobberforekomster, som gruveselskapet Nussir har ventet i over ti år med å få tatt ut.
– Jeg blir provosert over at folk bare tror vi er sånne luringer
– Foreløpig tror jeg myndighetene tar til fornuft og støtter reindrifta videre. Vi er en spesiell næring, som trenger å drive på den naturlige måten for å kunne produsere det gode, naturbaserte kjøttet vi har i dag, sier Sara.
– Dessuten har myndighetene gjennom reguleringsplanen lagt inn en betingelse om at reindrifta og gruveselskapet skal være kommet til enighet før reguleringsplanen kan godkjennes, tilføyer distriksleder Lango.
Det reineierne oppfatter som en «betingelse» ligger i den godkjente reguleringsplanen fra kommunaldepartementet i 2014. Her heter det blant annet:
«Departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes.»
Vil ikke gamble
Reineierne har ikke latt seg sjarmere av planene til Rushfeldt.
– Vi har møtt han mange ganger og han tror kanskje at vi er imot gruvedrift generelt. Men det er vi ikke. Vi vil bare ikke ha det i vårt beiteområde. Gruvedrift og reindrift i samme område er uforenelig. Vi har heller ingen reserveområder å ta av, sier Sara og føyer til:
– Jeg har sagt til Rushfeldt at hadde jeg fått garantier om at han aldri skal selge gruva videre, så hadde vi kunnet komme til enighet. Men det vil jo ikke skje. Ingen vet hva fremtiden bringer og vi tør ikke å gamble på det.
Hvis man ser bort ifra de støvete veiene og de store utgravningene som går tvers gjennom området er det et naturskjønt landskap vi kjører gjennom. Grønne og frodige åslier og vakre småelver.
– Ja, det er en nydelig fiskeelv du ser der nede. Men jeg fisker ikke der, for å si det slik. Fem år med gruvedrift og vi fikk beitelandet vårt rasert, kommenterer Nils Mathis Sara.
– Før gruvedrifta kom på 70-tallet var det virkelig idyll her. Men jeg husker da de hadde startet opp. Jeg var ikke gamle karen og kom med faren min over den høyden du ser der borte. Allerede der kunne vi kjenne den tørre, sandete lufta. Det var støvet fra anleggsvirksomheten.
Dyr døde
Den gang ble flere av dyra syke og døde.
– De ble syke av alt støvet de pustet inn fra maskinene og drifta. Vi sendte flere dyr til obduksjon og konklusjonene fra dyrlegenes eget forskningslaboratoriet, som lå i Harstad den gangen, var klar og tydelig. De hadde fått lungebetennelse, som følge av et grønt seigt slim i halsen, sier han og legger til:
– Store feite dyr ble syke, tilsynelatende helt uten grunn, de klarte ikke å puste og overlevde ikke vinteren.
Mikkel Nils. M. Sara peker nedover mot Repparfjorden.
– Dette er jo kalvingsområdet vårt. Det er en stripe langs kysten, hvor det blir tidligere bart og grønt beite, og det er det som gjør dette området så viktig for oss. Her tør simla gå ned, men lenger bort er det for bratt, påpeker Sara.
– Simla trenger plass
Nussir ASA vil beslaglegge en mil av beitelandet til Fiettar. Og det er ikke hvilket som helst område. Det er hit simlene i over hundre år har trukket til når de om våren skal finne ro og føde. Simlene leder som kjent an flokken dit de mener de har best sjanse for å lykkes med kalvingen, og reineierne følger etter og tilrettelegger som best de kan.
– Vi flytter jo hit på grunn av kalvinga, forklarer Mikkel Nils, som sier at de ankommer noen dager før og håper at flokken sprer seg.
– En flokk bør spres, slik at simlene har beite nok til sine kalver. Så alt henger sammen. Gode beiter betyr gode kalver, som igjen merkes på slaketevekta. – Det er det hele reindriftspolitikken henger på. Vekta, føyer Nils Mathis til.
– Så med anleggsvirksomhet i hele dette området er det fare for at reinen vil trekke seg unna?
– Selvfølgelig. Etterhvert vil de trekke seg unna. Det vil bli altfor mye trafikk og støy. Men samtidig er det hit ned de trenger å komme. Lenger opp er det snø og is mye lenger utover våren, sier han.
– Men vi så jo selv flere rein langs veien. Er reinen virkelig så sky?
– De vi kjørte forbi var okserein, som vi har forsøkt å temme. Det er annerledes med simlene, som før kalving trekker seg unna alt av lukt og lyder. Uansett. Til slutt blir det sånn når man mister mye beite, så begynner noen dyr å trekke ned til hytter og hus, de leiter etter mat døgnet rundt, forklarer Nils M. Sara.
Frykter for flyttleia
Mikkel Nils viser oss en smal passasje hvor det er mulig for reinen i dag å komme seg forbi det gamle gruveanlegget.
– Hvis det blir mer aktivitet her vil trekkleia bli presset lenger opp, og der er det bratt og bare ur. Og da er i praksis beitelandet vårt delt i to og de to områdene vil bli avskåret fra hverandre. Vi frykter derfor at gruvevirksomheten vil spise opp den siste muligheten vi har for å få dyra til å passere, sier han.
– Hva med arbeidsplassene gruva kan gi? 150 snakkes det om.
– Det er iallefall ingen i Kvalsund som trenger jobb. Der er er det bare pensjonister. Og ingen kommer til å flytte til Kvalsund for å få seg jobb. Aldri i livet. Nei, det blir pendlerjobber. Og uansett. Det er kortsiktig, med tanke på at reindrifta kan leve i mange hundre år enda, sier Nils Mathis.
– Føles det urettferdig å bli beskyldt for å være bremsekloss for næringsutvikling?
– Nei, egentlig ikke. De som sier det har egentlig ikke satt seg godt nok inn i saken, vi lever godt med at de ikke skjønner, så er det vår jobb å forklare hvordan det er, sier den tidligere lederen av Kautokeino flyttsamelag.
Frykter stempling
Han medgir at det hadde gjort livet enklere om områdene de er prisgitt ikke skjulte så store mineralrikdommer.
– Det er veldig skummelt å være i et slikt distrikt. Man blir å slite med de som er interessert i mineraler. Klarer man å overvinne èn aktør, kommer det en ny. Jeg frykter også at kjøttet blir stemplet ved at det kommer fra gruveområdet. Og da er det gjort. Vi lever av rent økologisk kjøtt, sier han.
– Hva betyr det at naturvernerne har engasjert seg så sterkt imot gruvedrifta, ikke minst på vegne av fjorden?
– Det hjelper vår sak, vi snakker samme språk. Finnmark er så unikt og samtidig så sårbart. Kan vi ikke bestemme oss for å bevare det lille vi har igjen. Før det er for sent, spør Nils Mathis.
Øystein Rushfeldt mener bestemt at gruvedrifta ikke vil skape trøbbel for reindriftsnæringa.
– Hadde jeg trodd at jeg ødela for noen, så ville jeg ikke gått for gruvedrift i Kvalsund, sier den administrerende direktøreni Nussir ASA.
Rushfeldt mener frykten fra reineiernes side er ubegrunnet.
– Jeg skjønner virkelig ikke at reineierne i Fiettar kan mene at det skal bli mer aktivitet i området i dag enn det allerede er. Vi har drevet med prøveboring i området i snart ti år, i det gamle dagbruddet på Ulveryggen – og når selve utvinningen går i gang vil jo dette opphøre til fordel for underjordisk drift. Så slik sett tenker jeg det kanskje til og med blir mindre aktivitet og støy i området enn det er i dag, sier direktøren.
– Ingen betingelser
Han er helt uenig i at den godkjente reguleringsplanen ikke skal kunne settes ut i livet, før gruveseselskapet er kommet til enighet med reineierne.
– Det ligger ingen betingelser inne i reguleringsplanen. Den er godkjent og hvis det var slik at det lå en betingelse om enighet fra reindriftas side inne i den, så ville det jo ikke være myndighetene, men reindrifta som bestemmer hvorvidt en utbygging kan skje. Det reindrifta kan gjøre er å ta den videre til rettsapparatet, sier han.
Rushfeldt sier at han har forsøkt å komme til enighet om avbøtende tiltak med Fiettar, uten å lykkes.
– Blant annet har vi foreslått å bygge et feltslakteri, men de har ikke vært interessert. Det andre distriktet, som også benytter området som trekkleie, Fálá, har vært langt mer konstruktive. De har vært glade for at vi har stanset driften når de har vært i området og for at vi har hjulpet dem med å flytte gjennom området, sier direktøren.
– Men dette er kalvingsområdet til Fiettar, kan du skjønner at de ikke ønsker å gamble på dette viktige området?
– Jeg har ikke sett noe til det. Jeg har ikke sett store reinflokker her noen ganger. Jeg har vært i området på ski ofte og ikke sett mer enn noen få rein, sier Rushfeldt, som mener man bare trenger å se på kartet for å finne ut hvor liten del av reinbeiteområdet til Fiettar som blir berørt av gruvedrifta.
– Jeg mener de trekker dette ut av alle proposjoner.
TV-kjendisen fra NRKs reinflytting minutt for minutt, Aslak Ante Sara, er leder for nabodistriktet, 20 Fálá. Han støtter sine kolleger i Fiettar fullt ut.
– Selvfølgelig er ikke dette noe de gjør for å være vanskelig. De har kalvingsområdet sitt der og vil selvfølgelig gjøre alt de kan for å beskytte det. Selv har vi flytteleie med beiteopphold i området vår og høst, og området er derfor også viktig for oss. Det er ikke gunstig for oss med gruveaktivitet i området. Det Rushfeldt kaller «konstrutivt» fra vår side, er vel at vi har hatt dialog på den måten at de har hatt stopp i mutingen når vi har vært i området, sier distriktsleder Sara.
Med samtlige godkjenninger på plass mangler bare tillatelsen om driftskonsesjon for Nussir ASA. Den kan imidlertid sitte langt inne. I tillegg til reineierne og naturvernere, har også Sametinget kommet med innsigelser mot drift. Distriktsleder i Fiettar, Ann Catharina Lango, varsler at de vil ta saken til menneskrettighetsdomstolen om det blir nødvendig.