Sofie Bjørnå er utekontakt i Alta kommune og er i daglig kontakt med ungdom i byen. Et av temaene som ofte diskuteres med de unge er mobbing.
– Det kjennes lite hensiktsmessig å holde foredrag for ungdom om mobbing og nettvett, når man ser hvordan voksne oppfører seg på sosiale medier, sier Bjørnå til Altaposten.
Hun har rett og slett ingenting til overs for denne type kommunikasjon.
– Å sitte å slenge stygge kommentarer til hverandre på nett er den feigeste formen for mobbing som finnes.
Toppet seg med valget
Bjørnå synes situasjonen har toppet seg med kommunevalget i høst, og hun er sjokkert når hun ser hva både politikere og andre voksne mennesker lirer av seg i kommentarfeltene på nettaviser og på Facebook.
– I det politiske kaoset som har herjet i Alta den siste tiden kan det virke som vi voksne har glemt den viktigste posisjonen vi noen gang kommer til å ha: å være et godt forbilde for våre ungdommer. Sosiale medier har florert av nedlatende uttalelser, uthenging av andre mennesker og skittkasting. Dette er mobbing, mener utekontakten.
Pinky Haugen og Viktorie Nilsen går i 10.klasse ved Alta ungdomsskole. De ser stadig vekk at voksne skriver fæle ting om hverandre på nett.
– Eksempelvis ser vi at voksne uttrykker seg lite pent på kjøpe-selge-bytte-sida på Facebook, og i saker som handler om for eksempel flyktninger, sier Pinky og Viktorie.
– Hva skriver de?
– At de som kommer fra Syria ikke er velkomne hit og at de bare kommer og bruker opp våre penger og slike ting. Andre sammenhenger hvor voksne sier mye stygt om hverandre er på realityserier som eksempelvis Paradise hotel. Der er det liksom lov å si alt mulig stygt til hverandre. Vi bruker også å følge med på en serie som heter «Haterne». Der ser man virkelig hvor mye grusomt voksne kan si på nett, påpeker jentene.
– Hva synes dere om at voksne skriver stygge ting i kommentarfeltene?
– Vi synes oppførselen deres er helt jævlig, sier jentene.
Alle voksne
Bjørnå mener politikere har et soleklart ansvar for å gå foran som gode forbilder, men hun vil ikke på noen måte bare legge skylda eller ansvaret over på de folkevalgte.
– Dette handler om hva alle voksne sier og gjør på nett. Trykker du «liker» på en sak som handler om sjikane av andre, så er du ikke bedre enn den som skriver innlegget, mener Bjørnå.
– Er du imot en fri debatt i media?
– Nei, ikke på noen måte, og det er ytringsfrihet i Norge. Men i likhet med hvordan man uttrykker seg ansikt til ansikt, så må man også over nett tenke gjennom hvordan man sier ting, mener Bjørnå.
– Er terskelen lavere for å slenge dritt på nett enn over fruktdisken på butikken?
– Ja, vi vet at terskelen er lavere på nett, men man burde faktisk ikke skrive ting på nettet, som man ikke ville sagt til folk ansikt til ansikt.
«Ingen liker deg»
Sofie Bjørnå mener grensene for stygge ytringer har flyttet seg og viser til realiyserien Farmen, hvor deltaker Marit Fiskum, hetses på det groveste på nett. Ting som «Det er ingen som liker deg bitch» er bare et eksempel.
– Det virker som om det er lov å si hva som helst til folk som er med på realityserier. Folk tenker visst ikke over at det er virkelige mennesker de snakker om, kommenterer Bjørnå.
Hun mener også å merke at det er visse tema hvor hetsen flyter friere enn ellers.
– Når det gjelder flyktninger og narkomane er terskelen enda lavere enn normalt. Hvis det er en sak i avisa om noe som er stjålet, så er det raskt noen som er ute med kommentarer som at «det er vel narkomane limfingre som er ute». På den måten rakker man ned på en allerede sårbar gruppe uten at man har belegg for det, sier utekontakten.
Finnmarkinger mobber mest
Bjørnå viser til at det i Norge i dag er rundt 50 000 barn som mobbes på sosiale medier, og at det i Finnmark mobbes mer enn noe annet fylke i Norge.
– En ungdataundersøkelse fra 2014 viser at ungdom i Finnmark sliter mer med angst, depresjon og ensomhet enn i resten av landet. Vi må ikke være så naive at vi ikke tror at alt dette har en sammenheng. Vi vet i dag at mobbing blant annet kan føre til dårlig selvtillit, angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse og i verste fall selvmord, påpeker utekontakten.
Sliter mer enn før
Utekontakten i Alta startet opp i januar 2015, og Bjørnå sier at de allerede kan bekrefte det som kommer frem om ungdom i ungdataundersøkelsen.
– Mange ungdom i Alta sliter med psykiske vansker, og dette ser ut til å være et stadig økende problem. Skolene i Alta signaliserer også at elever som sliter med spesielt angst og depresjon er økende. Av de ungdommene vi har vært i kontakt med, har mange av disse også opplevd mobbing både i skole og på sosiale medier, sier Bjørnå.
Handler om holdninger
Hun sier at mobbing forteller noe om hvilke holdninger man har til andre.
– Og holdninger tar barn ofte med seg hjemmefra. Hvordan vi voksne snakker om andre påvirker hvordan våre barn lærer seg å samspille med andre. Pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen skriver i en artikkel utgitt på forskning.no at barn lærer mobbeadferd fra sine foreldre. Dersom mor og far stadig krangler om småting, havner i trøbbel med naboen, eller har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke nedsettende om andre, så lærer barna denne måten å samhandle med andre på, sier Sofie.
Ikke mindre mobbing
Hun synes det er nedslående at selv etter at manifestet mot mobbing kom i 2002, hvor man økte ressursene mot mobbing fra sentralt hold, så har ikke mobbingen avtatt.
– Så feilen kan ikke ligge bare i skolen. Vi som voksne og foreldre må begynne å tenke gjennom hva vil signaliserer til barna våre. Ville vi snakket stygt om andre over middagsbordet? Hvis svaret er nei, synes jeg at vi alle må begynne å tenke oss om før vi skriver i kommentarfeltene eller «liker» noe på nett, ber Bjørnå.
Skal lære oss
15-åringene Pinky og Viktorie mener voksne bør ha enda større terskel enn barn og unge på nett.
– Det er voksne som skal gå foran og vise oss unge hva som er grei og ikke grei oppførsel. Det er dem vi skal lære av. Hvis de oppfører seg slik på nett, da tror vi at det er slik det skal være. Og det blir helt feil, mener jentene.
Arbeiderpartipolitiker Ole Steinar Østlyngen er en flittig bruker av Facebook, hvor han både gir og får kommentarer. Ikke alle kommentarene han får er saklige.
– Når det gjelder det folk skriver om meg, så bryr jeg meg ikke. Men for samfunnet er det en veldig trist utvikling og ikke minst for barn og unge, som også er på nett, sier Østlyngen.
Selv prøver han å holde seg til saken og undertegnede har faktisk til gode å se at bedriftslederen og politikeren fra Kronstad yrtrer seg negativt om personer på nett.
– Jeg prøver å være saklig. Jeg kan godt skrive at Laila Davidsen gjør en dårlig jobb hvis jeg mener det, men hvis jeg skriver at Laila Davidsen er en idiot har jeg gått altfor langt, eksemplifiserer han.
Viktig fokus
Østlyngen er veldig glad for at Sofie Bjørnå setter søkelyset på voksnes oppførsel på nett.
– Det er en veldig viktig debatt. Det er lov å debattere, men måten man gjør det på er viktig å være seg bevist, mener Østlyngen.