17 år gamle Natnael og 16 år gamle Trym henger ofte rundt den nye storstua på Breverud, som er blitt nøyaktig den tumleplassen for bydelens barn og unge som de visjonære ildsjelene så for seg.

– Ja, vi er mye her, døgnet rundt. Det er veldig fint å komme hit og treffe folk og spille fotball. Alle er greie, sier Natnael, eller Naddy som han kalles, mens han forventingsfullt ruller papiret av en kroneis.

Lagkamerat Trym gomler i seg en pølse, før han utdyper hva det betyr å være en del av idrettsmaskinen på vestkanten.

– Det er veldig fint. Man får mange muligheter. Både innen ulike typer idretter, men også på ulike lag, sier 16-åringen, som spiller både på guttelaget,  rekruttlaget og herrelaget.

SAMLINGSSTED: BULS nye styreleder, Pål Einar Lund, tar seg en hyggelig prat med fotballmamma Silje Suhr-Stamnes og sønnen Trym. Foto: Hanne Larsen

Det er tirsdag formiddag før skoleferie og Altaposten skal ned på den lekre Breverud stadion for å ta bilde av den nye styrelederen i BUL, Pål Einar Lund. Overraskende nok syder det av liv både på gressmatta utenfor og innenfor veggene på BUL-huset, som stod ferdig i 2012.

– Det går veldig bra. Jeg er orientert om at det er kontroll på økonomien, forsikrer Lund, som til tross sin sylferske status, har god oversikt.

I dag er det vel ingen som kan gjøre annet enn å takke ildsjelene som stod på sitt, tømte hodene for gode ideer, blant annet å gjøre om deler av bygget til barnehagedrift, og trumfet gjennom satsingen.

– Et eget klubbhus er viktig for stoltheten og identiteten til en klubb. Klubbhuset betyr enormt mye for BUL og det  har vært gjort en fantastisk innsats med å få reist anlegget, fastslår styreleder Lund.

«De stakkars BUL-damene»

Vi går med raske skritt oppover trappene med kurs for kontorlokalene som huser tre fast ansatte. Til tross for at det er gått fem år siden siste hånd på verket ble lagt, både ser og lukter det fortsatt nytt. Inne på et romslig og moderne kjøkken står  daglig leder Rune Stamnes og fisker opp en wienerpølse fra en kasserolle.

–  Det er aktivitetsdag for skolene nå før sommerferien, forklarer Stamnes, med vennlig travelhet i stemmen.

SOSIALT: BUL-damene ordner lunjs til skoleunger som har aktivitetsdag på stadion. - BUL er den beste klubben jeg har vært i, sier damelagets spiss, Guro Bell Pedersen (t.h). Foto: Hanne Larsen

Rundt han svinser en gjeng med jenter. De setter frem brødskiver, salami, hvitost, melk og juice. Jentene identifiseres etterhvert som BULs damelag, eller «de stakkars BUL-damene», som de også kalles på folkemunne etter 11 strake tap og null seire så langt i sesongen.

BULs profilerte spiss, Guro Bell Pedersen, har forståelig nok sagt ja til toppklubben Røa, men hun er likevel ikke kjip når hun skal beskrive klubben hun er en del av frem til høsten.

– Jeg har vært i mange klubber, men BUL er den beste klubben jeg har vært i. De på kontoret er bare super og anlegget er fantastisk. Vi ser jo når vi reiser rundt og spiller kamper, at det ikke er alle som har det like bra som oss, sier Bell Pedersen, som synes det er flott å stille opp for den yngre garde på en dag som dette.

Samler alle grenene

– Klubbhuset er blitt et samlingspunkt for hele idrettslaget. Nå har man et sted der alle undergruppene kan møtes på tvers, sier Rune Stamnes, mens kona Silje Suhr-Stamnes legger til:

– Her serveres kveldsmat for skigruppa, vi har barneidretten her, man bruker huset til ulike arrangement som Halloween, film- og pizzakvelder. Og på fredagene samles pensjonistene her til formiddagskafe.

Suhr-Stamnes er mamma til Trym, lærer på Gakori skole og denne dagen er hun på stadion sammen med klassen sin. Hun er lommekjent i lokalene, hvor hun nesten ser mer til familien enn hun gjør hjemme.

– Ja, hvis jeg skal lete etter Rune, så trenger jeg bare å gå hit eller til Coopen. Han har en trekant han beveger seg på. Hjemme, BUL-huset og Coopen, ler Silje.

– Jeg har ikke vært på City på ett år, kontrer Rune leende.

DET ANNET HJEM: Som daglig leder og ekte BUL-gutt har Rune Stamnes enn finger med i spillet både her og der. Her på kjøkkenet på Breverud stadion. Foto: Hanne Larsen

BULs tidligere målmaskin er vokst opp et steinkast unna stadion og har sammen med storebror Tor-Even og lillebror Ole Christian tilbragt uttallige timer nede på bana gjennom årenes løp.

– Den artigste historien er vel da Ole Christian som liten scoret mål og heiv seg på sykkelen hjem for å fortelle det til mora, ler Silje, mens Rune legger til:

– Ja, så syklet han tilbake og spilte videre.

Rune og Silje medgir at mye av livet dreier seg om treninger, kamper, dugnader og aktiviteter knyttet til idrettslaget.

– Ja, det blir en livsstil nærmest, sier Rune, mens Silje legger til:

– Så lenge barna er aktive, er det en fin måte og følge dem opp på. Artig er det også.