– Dette er helt utrolig. Da jeg så reaksjonen hennes da vi kom inn på skolen, måtte jeg gråte. Det ble noen gledestårer, sier Svanhild Ellingsen.
Gledet seg
De ankommer Alta videregående skole i god tid. Mamma Svanhild og sin kjære datter Signe Marita, hånd i hånd. Skolejenta har kledd seg pent, i rødt og med lilla skolesekk. 19-åringen har en sjelden kromosomfeil som gjør at hun er som et lite barn. Det er første skoledag dette skoleåret, for både Signe Marita og de andre elevene, mer enn 1.000 i tallet.
Signe Marita er ivrig, og haster mot døra og bortover gangen til de rommene hun kjenner best. Det er over ett år siden hun var elev her. I vinter har hun vært på avlastningsenhet med stort sett bare voksne rundt seg. Det har vært trygt og godt, med aktiviteter – men uten pedagogisk opplæring.
For Svanhild Ellingsen har forberedelsen til skolestart bydd på ganske mange følelser. Glede, over at Signe Marita får komme tilbake til skolen. Sorg og fortvilelse over manglende skole i året som har gått. Svanhild hadde ikke tort å håpe på at datteren skulle få komme tilbake på skolen. Å se gleden hun uttrykker blir sterkt.
– Da beskjeden kom om at Signe Marita skulle få komme tilbake på skolen, ble jeg så utrolig glad. Det føltes helt fantastisk, sier hun.
– Nå har vi prøvd å foreberede henne og fortelle om skolen. Og da vi kom hit i dag, ble hun veldig glad og oppspilt. Jeg ble jo også så glad, jeg vet jo hvor godt dette er for henne. Jeg kjente tårene presse på, sier Svanhild.
Nå gleder Svanhild seg til en ny hverdag for datteren.
– Jeg vet hun vil lære enda mer tegn til tale. Dessuten vil hun få lære mye som skal forberede og trene henne opp til voksenlivet, sier hun.
– Nå får hun også treffe ungdom på samme alder, ikke bare de som er mye eldre enn henne, sier hun.
Året som gikk
Det var etter å ha lest i Altaposten om
Espen som fikk skoleplass likevel
, at Svanhild Ellingsen ble klar over at også hennes datter kunne ha krav på ekstra skoleår. For Signe Marita hadde falt mellom to stoler. Hun har vært uten et pedagogisk tilbud i året som gikk, da hun også fikk avslag på den kommunale voksenopplæringa.
– Hun fikk avslag fordi hun ikke hadde fullført 4. skoleår på videregående. Forstå det den som kan, sier Ellingsen.
Skolen hadde hun ikke søkt på engang, da hun fikk vite at det ikke var noen mulighet.
Men etter sterkt påtrykk mot Finnmark fylkeskommune, fra Terje og Mette Lyng Hansen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, samt oppslag i Altaposten, snudde de i saken. For med loven i hånd påpekte Fylkesmannen at Espen og flere av de andre elevne hadde krav på ekstra skoleår. I desember ble det bevilget flere millioner til spesialundervisning ved de videregående skolene i fylket.
En ny æra
Det er et yrende liv på avdelinga for individuell opplæring. Det er noen nye elever, men flere av de gamle kommer tilbake. Noen på sitt 4. eller 5. videregående skoleår. Også Espen ankommer skolen første skoledag med et smil. Å, så koselig å treffe lærerne sine igjen!
De står klare til å ta imot han, og han finner seg raskt til rette.
– Skolestarten i år var noe helt annet enn i fjor. I år kunne vi forberede Espen gjennom hele sommeren. Også for oss som foreldre var det noe helt annet. Vi kunne se frem til høsten og skolestart med glede. Jeg er så takknemlig, sier Mette Lyng Hansen.
– Espen har lyttet og vært så oppmerksom, hver gang vi har snakket om skolen, om Bente og Bjørn Hugo. Da har han lyst opp, sier hun.
Svanhild Ellingsen smiler med tårer i øynene idet hun ser datteren lyse opp mot lærere hun kjenner igjen. Tillitsfull blir hun med inn på klasserommet.
– Det var lett å se at hun kjente dem igjen. Hun er så glad, den gode jenta mi, sier mammaen.
Og med dette skoleåret følger også forhåpninger om å få et 5. skoleår for Signe Marita – på Alta videregående skole.