Trøsten ble gitt til ordfører Monica Nielsen og rådmann Bjør-Atle Hansen, etter at sistnevnte hadde vært så ærlig å innrømme kommunal fomling på området integrering av våre nye landsmenn.
Dette var fredag i en tilstelning i kantina på Alta Motorsenter, hvor ordførerpartikollega og bedriftseier Ole Steinar Østlyngen har tatt inn den verkstedkyndige syreren Saaed Alorfali i den 35-mann store staben.
– Alta er klar for flere
– Vi har fomlet litt, det må vi innrømme. Men vi er mye bedre nå, selv om vi fortsatt er på vei. Vi må lykkes med dette, sa rådmann Hansen til kunnskaps- og integreringsministeren. Hansen påpekte at Alta er klar for å ta i mot flere, flyktninger og asylsøkere er en av nøklene for vekst og flyt i Alta, sa han, og viste til store investeringer blant annet med det nye bygget til voksenopplæringen, stedet for norskopplæring for nyankomne.
Starte tvert
Vil lovfeste norskopplæring i mottak
– På rett spor
At noen kommer til Norge som analfabeter, andre som fagarbeidere og atter andre som topp-akademisk utdannet, bidrar til ulikhetene, sa ministeren.
– Dere er på rett spor her i Alta, sa Sanner. 1. januar i år overtok flyktningetjenesten etter NAV, og Sanner berømmet Altas vilje til å lage «en dør for alt» i stedet for ulike «siloer,» som han kalte det.
– Det var flott å høre bedriftene si at disse menneskene er en kompetanse og en ressurs for dem, sa Sanner.
Glad i innvandring
Østlyngen sa han ble lei seg av å høre om leger som kjører drosje i Olso, og manet til utålmodighet. Norskopplæring og ut i jobb, ikke gå og vente i det uvisse på mottak, sa han.
– Jeg er over middels glad i innvandring. Det blir ingen innovativ framtid her til lands med for mange som er som oss sjøl, sa arbeiderpartimannen.
Rundt bordet satt det også 6 prakteksempler på god opplæring og integrering, realisert gjennom flyktningetjenesten i Alta samt Alta voksenopplæringssenter.
Trykk på arbeidsrettet norskopplæring
Et viktig stikkord for suksess er arbeidsrettet norskopplæring, kunne førstnevntes leder Roger Tobiassen og sistnevntes inspektør Britt Gunnberg fortelle. Å få villige altabedrifter inn i nettverket har stor prioritet, og at det for en stund siden ble gitt 550.000 kroner i statlige midler, har gitt ekstra giv og trykk på arbeidsrettet norskopplæring; av de 70 som i dag er på introduksjonsprogrammet i Alta, har 25 praksis, de fleste med 2 dager på bedrift og 3 dager på skole.
Spurte og grov
Målet til Alta er folk raskest mulig ut i jobb eller videre utdanning (en lovendring også her skal gi rett til videregående skole i Norge selv om man har tatt tilsvarende i hjemlandet) og på den måten unngå sosialen, og Sanner viste seg nysgjerrig. Han spurte og grov, lurte på hvilket land deltakerne kom fra, om framtidsdrømmer og erfaringen med å lære norsk i Alta og bli en hurtig del av altas arbeidsliv.
– Hvor lærer dere mest norsk, på introduksjonskurset eller i jobben? spurte Sanner nær samtlige.
Imponert Sanner
Svarene var enten «begge deler» eller «på jobben.» For å lære norsk må man være med på ting, sa de, og Sanner, imponert over hvor godt norsk elevene/arbeiderne snakket, sa etterpå til Altaposten at både skolen og jobben naturligvis er like viktige, men at jobb er og blir en nøkkel til rask og god integrering i det norske samfunn.
Bedriftene har et ansvar
Foruten Saaed, var disse til stede på møtet med Sanner: Anas Alatrash (jobber på Ramirent), Rindala Alkhatib (jobber på Avinor), Itab Khalayli (jobber på helsesenteret), Mohamad Abou-Alhawa (jobber på Sarepta), og Ali Mohammadi som jobber på grunnskolen for voksne.
– Jeg syns man som bedrift har et ansvar, og skredderkompetansen til Mohamad har gjort oss i stand til å utvide butikkens tjenester, sa Øyvind Seljeseth, leder på Sarepta.
Og der Altas nye landsmenn til nå har hatt en tendens til å reise sørover, sa samtlige 6 seg glade i Alta og ønsket å bli her.