Natt til 1. februar ble den nye vigselsliturgien for Den norske kirke tatt i bruk. Det betyr at homofile og lesbiske nå kan gifte seg i kirken på lik linje med andre par. Prost Anne Skoglund har ingen umiddelbare reaksjoner på den nye vigselsliturgien, men sier at de vil følge den.
– Som medlemmer av Den norske kirke må vi forholde oss til det kirkemøtevedtaket som er gjort. Vi gjør det vi kan for å legge til rette, og tar imot de som ønsker vielse og gjør det vi er forpliktet til å gjøre, sier hun i en kommentar til Altaposten.
I vedtaket heter det at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller be forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Om det er noen prester som ønsker å reservere seg står de fritt til det, påpeker prosten.
– Det blir i så fall en intern diskusjon her. Vedtaket gir rom for at enkelte kan be om fritak for å vie likekjønnede, og det må jeg forholde meg til. Min plikt som prost er å se til at vielser mellom likekjønnede kan finne sted, sier Skoglund.
Leder for menighetsrådet i Kautokeino, Risten Turi Aleksandersen, forteller at vedtaket om ny vigselsliturgi har delt det samiske tettstedet.
– Mange synes det er veldig bra at det har kommet på plass, men for mange er det også et vanskelig tema. På lik linje med andre steder i Norge, sier hun og legger til at dersom noen av kirkens ansatte ønsker å reservere seg, vil de få kunne det.
Altaposten har ikke lyktes med å få kontakt med sokneprest Bjarne Gustad i Kautokeino.