– Vi analyserer innsamlede skit- og hårprøver for DNA, og resultatene brukes til å registrere og overvåke arten i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata, i en pressemelding.
Det er Statens naturoppsyn som samler inn prøver første halvdel av året, som en del av sitt oppdrag. Rovdata bruker prøvene til å identifisere individuelle jerver, og kan på den måten beregne hvor mange det er av dyret i landet.
Kindberg presiserer at de kun ønsker skitprøver som oppdages ved siden av et jervespor. Dette øker sannsynligheten for at bæsjen stammer fra en jerv.
Slik gjør du det
Han forklarer videre at turfolket kan bidra til DNA-overvåkingen men noen enkle steg:
Ikke ta direkte på skiten. Putt hånden i en plastpose, plukk opp en bit og vreng. Kun én skitprøve per pose.
Oppbevar prøven nedfryst fram til overlevering, men hold den avskilt fra matvarer.
Hårprøver kan også oppbevares i pose, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Hårprøver skal ikke fryses.
Merk prøvene med navn og adresse på prøvefinner, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Denne informasjon kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
Prøver leveres til lokale rovviltkontakter i SNO.