– De overstyrer lokaldemokratiet!

Troms og Finnmark Ap reagerer på regjeringenspartienes forslag om fritt skolevalg i videregående.

STÅR PÅ FOR FINNMARK: Leder Kristina Hansen.  Foto: Finnmark Ap

nyheter

– Det bør ikke bli fritt skolevalg i hele Troms og Finnmark, og dette er noe som bør kunne bestemmes lokalt, sier Kristina Hansen, Troms og Finnmark Ap's 2. kandidat til fylkestinget.

Hansen reagerer på at regjeringspartiene kommer med forslaget midt i valgkampen.

– Vi vil ikke ha fritt skolevalg for hele fylket, og reagerer på at Høyre sentralt og regjeringspartiene ønsker å skrote nærskoleprinsippet i videregående, midt i en lokal valgkamp, sier hun.

Det regjeringspartiene foreslår, er fritt skolevalg, det vil si karakterbasert opptak i alle fylker. Da vil hele fylket Troms og Finnmark bli ett opptaksområde.

– Det vil virke sterkt sentraliserende. Men vi ønsker en desentralisert skolestruktur, og å begrense antall borteboere. Fordi vi vet, at det er høyt frafall blant borteboere, sier hun.

For det nye storfylket Troms og Finnmark vil fritt skolevalg by på utfordringer, mener Troms og Finnmark Ap.

– Derfor reagerer vi at Høyre sentralt med Jan Tore Sanner går ut midt i en lokal valgkamp og overstyrer lokaldemokratiet. Dette er noe vi mener fylkene avgjør best selv. Det er nemlig stor forskjell på fylkene i landet, sier hun.


Har allerede prøvd ut

Troms og Finnmark har allerede prøvd ut ordninger med fritt skolevalg på ulike måter. Troms har hatt tre soner, fordi man fryktet at fritt skolevalg ville ført til mer tilstrømming til Tromsø og ramme de andre skolene. Finnmark har allerede fritt skolevalg, en ordning det ble advart mot men som har vært praktisert i noen år og som man nå vil evaluere.

– Troms ønsker å beholde sine tre soner, og Finnmark ønsker nå å evaluere ordningen før neste skoleår. Vi vet ikke hva slags konsekvenser det har fått, sier hun.

Før ordningen ble innført i Finnmark for noen år siden, var det mange som fryktet at mange ville søke seg til Alta og Kirkenes, mens de mindre skolene ville få færre elever.

– Vi ønsker først å evaluere hvordan dette har slått ut, sier Hansen.

Hun mener det nye storfylket har mange utfordringer knyttet til fylkessammenslåingen fra før.

– Vi trenger ikke dette nå, sier hun.

Det skal i dag være om lag 90 prosent av elevene som får oppfylt førstevalget sitt. For elever som ønsker seg til utdanninger som ikke finnes i opptaksområdet, vil fylkeskommunen fortsatt kjøpe elevplasser i andre fylker, fortrinnsvis i resten av Nord-Norge.