De har lett med lys og lupe etter denne nakensneglen. I Altafjorden var det full klaff

I 20 år har de forsket på nakensnegler. Med prosjektet #sneglebuss er de på nytt i Finnmark for å avdekke nye arter.

NY ART: Denne nakensneglearten har frem til nå vært ukjent over hele verden. Da Trioen Christian Skauge fra bladet Dykking (f.v), prosjektleder Torkild Bakken fra NTNU Vitenskapsmuseet og hobbybiolog Erling Svendsen med flere dykket i Altafjorden fant de denne.  Foto: Christian Skauge/Martin Hovden

nyheter

Da de starta prosjekt nakensnegle for 20 år siden var det avdekket omtrent 80 arter. Nå vet man at det minst er 120 arter, og arbeidet er langt ifra over.

Trioen Christian Skauge fra bladet Dykking, prosjektleder Torkild Bakken fra NTNU Vitenskapsmuseet og hobbybiolog Erling Svendsen er en del av et stort team som nå er i Finnmark.

– Vi ønsker å lære mer om det biologiske mangfoldet. Erfaringer vi har gjort oss gjennom viser at vi har et mye større biologisk mangfold enn vi trodde vi hadde, sier Skauge.

GLAD: Alexander Martynov var mildt sagt henrykt da de fant en ny art av nakensnegle i Altafjorden. Han er del av et stort team som er på rundreise for å studere nakensnegler. Prosjektet #sneglebuss i regi av NTNU. (Foto: Christian Skauge) 

 

Nye spennende funn

Gjengen har vært i Finnmark i en drøy uke. Turneen starta i Kirkens, før de dro videre til Berlevåg, via Lakselv til Honningsvåg. På slutten av uken var de i Alta og dykket i Kåfjord og Russeluft. Turneen avsluttes i Tromsø.

– Vi fant noen snegler i Kåfjord, men der var en del nye masser så det tar litt tid før det kommer til normalen.

I bloggen sin på NTNUs nettside skriver de om et spesielt funn i Altafjorden, en Zelentia ninel.

– Arten er ikke bare ny for Norge, den har vært ukjent for verden også, inntil for to år siden. Da beskrev Tatiana Korshunova og Alexander Martynov, som er med #sneglebuss, Zelentia ninel som ny for vitenskapen fra kysten i Murmansk-regionen. Alexander har lett med lys og lykte i fjæra etter denne arten fra Varangerfjorden og vestover. Ved Årøysundet i Altafjorden ble det full klaff. Flere spennende funn er gjort tidligere på feltarbeidet i Finnmark, men dette er et virkelig høydepunkt.

Også i Honningsvåg var det full klaff.

– Ingenting er som å finne noe man har lett lenge etter. Nettopp det gjorde vi når #sneglebuss var tre dager i Honningsvåg. Erling Svensen var svært fornøyd da han oppdaget ganske mange individer av Colga villosa. De ble grundig fotografert og dokumentasjonen var sikret, skriver de i bloggen.

Tatiana Korshunova og Alexander Martynov studerer funn fra havet.Dette er en Clione limacina. Nakensneglene har ofte vakre og sterke farger, og skiller seg ut. Men de er knapt synlige for det blotte øye og er bare mellom fire og 600 mm store.  Foto: Christian Skauge

 

Kjemisk forsvar

En nakensnegle er en snegle uten hus, forklarer de. Fordi de ikke har et gjemmested slik som de andre sneglene, har de blant annet en kjemisk måte å forsvare seg på.

– Det er faktisk flere forskjellige forsvarsmekanismer. De er rovdyr og spiser blant annet brennmaneter. Frynsesneglene, som har frynser på ryggen, har en sinnrik forsvarsmekanisme. De spiser disse hydroidene, tar neslecellen fra hydroiden og fører det ut i frynsene på ryggen. Kommer noen for å spise dem så fyrer de av neslecellen slik at det stikker på samme måten som når vi tar på en brennmanet, forklarer Skauge til Altaposten.

Andre kan ha kjemiske forsvar som kjertler i huden med svovelsyrelignende stoffer.

Dette er en Clione limacina. Nakensneglene har ofte vakre og sterke farger, og skiller seg ut. Men de er knapt synlige for det blotte øye og er bare mellom fire og 600 mm store.  Foto: Christian Skauge

 

– Ser dere etter bare snegler?

– Nei da, vi er interessert i flere ting, som jeg fotograferer og studerer. Jeg fotograferer også andre ting som kan brukes senere, sier Svendsen

– Hva er det rareste dere har sett?

– Det er litt vanskelig å si, men vi fant en snegle opp mot Berlevåg som ikke har vært sett så mye før. Så det er nok det mest spesielle vi har funnet, sier Svendsen.

– Mange av artene er ganske små. Nå har vi trente øyne, noe som hjelper, også spiser de andre dyr, for eksempel mosdyr som vokser som skorper på stein. Eller hydroider som står oppreist i vannet. De er lettere å få øye på. Så når vi kommer svømmende i vannet så kan vi se at der er det en, og da ser vi nærmere på den. Og da finner vi gjerne noe inni der, forteller Bakken.

– Hva er det med dykking som er så gøy?

– Det er det å være vektløs. Selv om du har utstyr som veier 60 kilo på land så er du vektløs når du kommer i vannet. Man kan velge den stillingen som egner seg best for å se på ting, man kan ligge rygg, man kan «stå på hodet», man kan gjøre det man vil. Det er noe dykkere setter pris på, også er de et miljø som mange folk ikke ser.

Etter besøket hos mediehuset gikk turen til Russeluft. Her har de dykket før og har håp om interessante funn.

– Vi har allerede prøvd området før og det var et spennende sted. Så vi får se hva vi finner denne gangen, sier Skauge.

– Du jobber i dykkermagasinet så da kommer det vel en sak herfra?

– Ja, det er derfor jeg er her. Så det blir en artikkel om prosjektet og litt om dykking i Finnmark generelt. Så kanskje det kommer noen sørfra som har lyst å dykke her oppe.