Høyres Alex Bjørkmann tror at mange små nærskoler lenge var et gode for Alta, men neppe er svaret på fremtidens utfordringer.
– Vi må ikke se oss bakover, men spørre oss hva som må til for å kunne sikre et godt fagmiljø, gode og tilpassede lokaler til en ny type pedagogikk, og en så effektiv drift at vi har råd å ansette nok lærere, sier Bjørkmann til Altaposten.
Her får elevene best læring i Alta
Stor respekt
Han har stor respekt for Trine Noodt som skolepolitiker. Det samme gjelder Torfinn Reginiussen.
– Vi er uenige i sak. Jeg er sterk i troen på de råd politikerne får fra forskere og faglig hold, blant annet at vi må har store skoler for å sikre at vi får et robust fagmiljø. Den nye lærerutdanningen og fagkravene som stilles til lærerne, gjør at fagmiljøet må være større enn i dag på skolene, for å ha fleksibilitet, ikke minst når vikarer er påkrevet. Fagkravene til lærerne gjør også at det vil bli vanskelig for små skoler å rekruttere.
– Betyr det at vi kun kan ha skoler med 500 - 600 elever?
– Når skolene har elevtall langt under dette har vi to valg; enten akseptere at vi ikke får gitt elevene en opplæring med en kvalitet som er forutsatt; eller legge ned skolen og overføre elevene til en større skole som innfrir kravene. For Høyre er valget enkelt; vi vil aldri gamble med elevenes læringsmiljø, klargjør Bjørkmann.
Gledelig resultat
Han lar ikke oversikten som forteller at de desentraliserte ungdomsskolene i Alta har bedre resultat jevnt over enn de sentraliserte store ungdomsskolene, endre sin konklusjon.
– Det gjøres en kjempegod jobb ved de små skolene, men i framtiden vil de ikke ha forutsetninger til å få til samme resultat. Derfor er jeg ikke opptatt av tidligere kvalitetsmålinger, men hva som må til for å skape gode læringsmiljø i framtiden. Lærerne er viktige, og vi må sikre god lærertetthet også når økonomien er under press. Vi har alt for lenge drevet med ostehøvelkutt. Det går ikke lengre, påpeker Høyres gruppeleder i kommunestyret.
Ikke gigantskole
Han etterlyser en mer edruelig debatt, blant annet er han kritisk til at det både i media og blant politikere brukes uttrykk som gigantskole om en den nye foreslåtte sentrumsskolen med 600 elever.
– Noen har sågar brukt uttrykket mastodont for å beskrive størrelsen, men faktum er jo at en skole med 600 elever slett ikke er uvanlig i skole-Norge. Det er ingen storskole, ei heller gigantskole. I Norge er det veldig mange skoler mellom 600 og 1100 elever.