– Be om hjelp når dere ikke klarer å betale den første regningen. Ikke vent til huset går på tvangssalg.

ØNSKER ÅPENHET: NAV-leder i Kautokeino, Marja Elise Eira, håper større åpenhet fører til at flere tør å be om hjelp.   Foto: Johan Mathis Gaup

nyheter

Større åpenhet vil føre til at flere tør å søke hjelp. Det mener NAV-leder i Kautokeino, Marja Elise Eira.

– Selv om man tradisjonelt har en kultur i Kautokeino for at man ikke ber om hjelp, og at man skal klare seg selv, så kan ikke vi sitte stille og akseptere dette. Vi er nødt å hjelpe folk og vi er nødt å skape åpenhet rundt at det er greit å be om hjelp, sier Eira.

Hun har en innstendig bønn til de som sliter:

– Kom og be om hjelp når dere ikke klarer å betale den første regningen. Ikke vent til huset går på tvangssalg. Da er det ofte for sent, sier NAV-lederen, som mistenker at noen tror at før man får hjelp fra NAV, må man ha solgt unna andre eiendeler først.

– Det stemmer ikke. Det skal være mulig å fortsette sitt vanlige liv og vi forlanger ikke at man skal selge unna scooteren eksempelvis.


Krisen i Kautokeino







  • Redd barnas definisjon på fattigdom i Norge lyder slik: «Å være fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har».
  • 19,3 prosent av barna i Kautokeino lever under fattigdomsgrensa. Det er nesten dobbelt så mange som landsgjennomsnittet.
  • Kommunen har 2.938 innbyggere og befolkningsnedgang.
  • 933 personer over 16 år har ikke utdanning over grunnskolenivå.
  • Arbeidsledigheten er på 4,8 prosent, mot fylket forøvrig på 2,8 prosent.
  • 29 prosent av alle sykemeldingene til NAV i Kautokeino dreier seg om psykiske lidelser.
  • Kommunen jobber med å få status som omstillingskommune.
  • Kilde: Kautokeino kommune

Legger seg ikke sultne

Som en rekke medier i Finnmark har omtalt innehar Kautokeino kommune den triste fjerdeplassen når det gjelder andelen barn i Norge som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det vil si at de lever under fattigdomsgrensa slik den defineres i den vestlige verden. Ifølge FN regnes du i Norge som fattig hvis du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Tall fra 2015 viser at 19,3 prosent av barna i Kautokeino, eller 109 barn mellom 0 og 20 år, lever under fattigdomsgrensen, mot gjennomsnittet i Norge på 10 prosent.

– Det dreier seg ikke om at barn i Kautokeino legger seg sultne, men om at de ikke kan delta på de samme aktivitetene eller få de samme tingene som andre barn i samfunnet får, sier leder i barnevernet i Kautokeino, Berit Anette Hætta, til Altaposten.

SER PROBLEMENE: Barnevernsleder i Kautokeino, Berit Annette Hætta, ser mange av skjebnene på nært hold og medgir at det er trist for både barn og foreldre som har det vanskelig.   Foto: Privat

I Kautokeinos egen handlingsplan mot barnefattigdom har kommunen trukket frem Redd Barnas definisjon, som de mener treffer situasjonen i Kautokeino godt. Den lyder slik: «Å være fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har». Hætta bekrefter at det er mange barn i Kautokeino som faller utenfor.

– Vi er veldig kjent med utfordringene og vi ser at de familiene det gjelder får et innskrenket sosialt nettverk og at barna ikke deltar på de samme aktivitene som andre barn. Det kan dreie seg om at de ikke er med i idrett, ikke nødvendigvis fordi de ikke har råd å betale treningsavgiften, men fordi utstyret er dyrt og det koster å dra på turer. Det kreves lommepenger, ekempelvis for å kunne gå ut å spise med de andre, sier Hætta.

Ikke råd å feire bursdag

Hun sier videre at det er familier som ikke ser frem til jula.

– I jula vil man gjerne kjøpe gaver og kose seg med litt ekstra god mat. Dette er det ikke alle som har råd til. Det er også de som ikke har råd å kjøpe julegaver til egne barn, men som heller ikke ønsker at vi skal hjelpe dem. Det er kultur for at man skal klare seg. Jeg har hørt barn, som for å skåne foreldrene, sier at de ikke trenger julegaver, at det ikke er så nøye. Det er sårt, fastslår barnevernslederen. 

– Det er også familier som ikke har råd å la barna gå i bursdager til andre. Eller feire egne barns bursdager, legger hun til.

Heller ikke i skoletida blir problemene borte.

– Når det er skidager på skolen, er det barn som sier at de er syke og blir hjemme, fordi de ikke har ski. Alt dette fører til at de blir mindre inkludert. Det påvirker også skoleprestasjoner, selvbildet og den psykiske helsa. De føler seg stigmatiserte og de trekker seg unna sosiale situasjoner, der de vet de vil føle seg utenfor. Det blir en vond sirkel.  Mange barn velger også å ikke gå videre på skolen fordi de vil begynne å jobbe og tjene penger slik at de kan hjelpe familien. Dette er barn som ofte blir ensomme og alene, sier barnevernslederen, som fastslår at problemene ofte går i arv.

Er det omsorgsoverdragelser på grunn av barnefattigdommen i Kautokeino?

– Nei, ikke på økonomi alene, sier barnevernslederen, som legger til at offentlige hjelpeinstanser må bli flinkere til å si fra om hva familiene kan få hjelp til.

– Det er ikke slik at de blir fratatt barna om de kommer og ber om hjelp, understreker Hætta, som føler med dem det gjelder.

– Dette er en forferdelig trist situasjon. Også for foreldrene. Alle ønsker å gjøre det beste for sine barn.

Kan bli verre

Selv om kommunen jobber intenst med å løse utfordringene, både på kort og lang sikt, frykter NAV-leder Marja Elise Eira at situasjonen vil forverres. Hun forteller at sosialbudsjettet økte med en million fra 2016 til 2017, og at dette vurderes å økes ytterligere. Hun peker videre på at psykiske lidelser er i vekst i samfunnet, og på spørsmål om rus også er en del av bildet, svarer hun:

– Alt dette henger nøye sammen, men når det gjelder rus, så er ikke dette så synlig ennå, men jeg tror det vil bli det. Av alle sykmeldingene vi får inn, er 29 prosent psykiske lidelser, sier Eira, som frykter at omstillinga i reindrifta, med trusler om tvansslakting/nedslakting,  vil føre til at tallene fyker i været.


– Utfordringene står i kø

Stadig flere lever under EUs fattigdomsgrense i landets største reindriftskommune.


Fafos rapport om «Barnefattigdom i Norge» peker på tre grupper som er særlig utsatt for fattigdom. Det er enslige forsørgere, etniske minoriteter og arbeidsledige. For Kautokeinos del er det mange piler som peker i feil retning. Selv om arbeidsledigheten har gått litt ned, har likevel kommunen høy arbeidsledighet, på 4,8 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet i Finnmark på 2,8 prosent. Selv om 32,9 prosent har høyere utdanning, er det en stor andel som ikke har vært i nærheten av skolebenken etter at de gikk ut av ungdomsskolen.

– I Kautokeino er det 932 personer som kun har grunnskole og vi ser en mismatch mellom de som er arbeidsledige og det som kreves når stillinger lyses ut. Folk har rett og slett ikke den kompetansen som kreves for å kunne få disse jobbene, sier rådmann Kent Valio, som styrer en kommue med mange statlige institusjoner, hvor det kreves akademisk utdannelse.

TAR GREP: Rådmann i Kautokeino kommune, Kent Valio, går bredt ut for å forsøke å løse utfordringene kommunen står overfor.   Foto: Nils Johan Vars/Ávvir

Nei til gruvedrift

En arbeidsgruppe jobber med en plan for bekjempelse av fattigdomsproblemene i bygda og den langsiktige løsningen på problemene er utdanning og arbeidsplasser. På direkte spørsmål om det var smart av kommunen å si nei til gruvedrift i Bidjovaggi, svarer rådmannen:

– Dette er et politisk spørsmål, men det jeg kan si er at jeg oppfatter det slik at kommunestyret ikke vil risikere fremtidige arbeidsplasser i reindrifta, til fordel for kortsiktig næringsvirksomhet. Kommunestyret er - slik jeg oppfatter det- ikke imot all form for gruvedrift, men når det gjelder Bidjovaggi-prosjektet og Arctic Golds ønske om mineralutvinning, så lå det ingen garantier inne om skatteinntekter til kommunen, ingen inntekter fra utvinningen og heller ingen garantier for at dette kom til å gi lokale arbeidsplasser. Dette er garantier som er nødt å være tilstede før vi kan gamble bort arbeidsplasser som tilhører reindrifta, sier Valio.


Kautokeino ber staten om hjelp

Søker status som omstillingskommune. .

 

Kautokeino har 258 arbeidsplasser knyttet til reindrifta. Disse må ikke komme i konflikt med fremtidig næring, mener også NAV-leder Eira. Hun mener bygda bør utnytte de naturlige forutsetningene de har gjennom fiske, foredling av kjøtt og turisme. Sistnevnte setter man stor lit til.

– Men før vi kommer dit at vi kan utnytte potensialet vi har, må infrastrukturen ligge til rette. Når vi ser på regjeringens egen infrastrukturplan, så er det ikke satt av et eneste tiltak for Kautokeinos del, sier Eira, som mener at bygda burde hatt egen flyplass og bedre busstilbud. Både med tanke på turisme, men og for å fremme ukependling.

Offentlige arbeidsplasser viktig

Kautokeino er et samfunn som tradisjonelt sett har livnært seg på reindrift og naturalhushold. I årtier har dette i kombinasjon med offentlige arbeidsplasser holdt samfunnet i gang.

– De private bedriftene er avhengige av de offentlige arbeidsplassene for å få solgt sine varer og tjenester. For en større plass har kanskje ikke utflytting av offentlige 
arbeidsplasser så mye å si, men for en liten bygd som vår betyr det enormt, påpeker Nav-lederen og nevner mattilsynets nedlegging av regionkontoret i 2014 som et eksempel.

Men alt er ikke bare elendighet.

– Når det gjelder utdanning er det positive ting å spore. Blant annet har den videregående skolen et prosjekt som har redusert frafallet betydelig. Dette prosjektet har vi søkt om å få videreføre, sier NAV-lederen.