I dag kommer helseminister Bent Høie til Nord-Norge for å få oversikt over ambulanseflykrisen. Det bekreftet helseministeren overfor Altaposten fredag kveld. Han bruker ikke selv ordet krise, men sier at den statusen han nå er blitt informert om tar han på største alvor. Fredag formiddag måtte daglig leder for Luftambulansetjenesten HF, helseforetaket som har ansvaret for luftambulansene i Norge, inn på teppet hos helseministeren i departementet.

– Det var et møte der daglig leder for Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, styrenestleder for Luftambulansetjenesten, Randi Spørck, og administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, var bedt om å å komme til departementet for å orientere om situasjonen som har oppstått. Videre å gi en rapport om den beredskapsmessige siden, er Høies beskrivelse av møtet.

I intervjuet med Altaposten avslører ikke Høie noen tiltak for å møte krisen. Han henviser til møtene han skal ha i landsdelen lørdag, og at han vil møte media i etterkant for å informere og svare på spørsmål. Høie avviser imidlertid å fravike dagens anbudsregime.

Grunnlag

Selv ser helseministeren møtet fredag også som et ledd i hans annonserte reise til Bodø og Tromsø lørdag der han skal møte en rekke personer og forvaltere som på en eller annen måte er involvert i krisen. I Bodø blir det møte med både Helse Nord og flyambulansetjenesten som begge har sitt hovedkontor her. I Tromsø skal Høie møte representanter for Fylkesmannen i Troms og Finnmark etter at de har reagert. I tillegg skal Høie også møte representanter for Finnmarkssykehuset for å få en oppdatering på hvordan krisen slår ut i fylket som er mest avhengig av ambulanseflyene, og hvor de har de fleste oppdragene.

Helseministeren skal også ha et separat møte med Lufttransport og deres tillitsvalgte i Norsk Flygerforbund, selskapet som har driftet og bygd opp ambulanseflytjenesten i nord i over 30 år. I juli neste år er det slutt og da skal svenske  Babcock Scandinavian Air Ambulance (BSAA) overta all ambulanseflydrift i Norge. Det skjer etter at de vant anbudet for en kontrakt som strekker seg fram til 2024.

Rasende folk i nord

Når han kommer til Tromsø kan han risikere å møte rasende leger og politikere. En av disse er Mats Gilbert, kanskje Norges fremste ekspert i akuttmedisin som kan den nordlige landsdelen til fingerspissene. Han har karakterisert det å risikere livsviktig kompetanse som er bygd opp i over 30 år i et anbudsregime for å spare noen millioner kroner, som en gambling med innbyggernes liv og helse. Gilbert har uttalt til Altaposten:

– Men slik gambling med folks liv og helse er selvsagt ikke greit. Mitt spørsmål er: Må det virkelig gå liv tapt før helseministeren og regjeringen griper inn?

– Helseministeren og helseforetaket sier at de har kontroll?

– Situasjonen er overhodet ikke under kontroll. En slik usannhet må man høyt opp i maktens tinder for å prestere. Vi vet at inneværende uke har en lang rekke utmeldinger av ambulanseflyene i Nord-Norge grunnet pilotmangel. Dette betyr fortsatt svekket beredskap og kapasitet i denne viktige delen av spesialisthelsetjenesten. Lokalbefolkningen, primærhelsetjenesten og lokalsykehusene i Nord-Norge rammes som konsekvens. Helse Nord kan verken si at situasjonen er stabil eller at de sikrer forsvarlig behandling. Det kan heller ikke Høie.

Skaffer seg oversikt

Overfor Altaposten er ikke Høie lenger like sikker på at helseforetaket har kontroll på situasjonen.

– Det er derfor jeg tar turen til Nord-Norge.  Jeg ønsker føstehånds kjennskap til hva status er, og hvilke tiltak som er nødvendig å møte situasjonen med dersom ambulansefly framover blir stående bakken. Jeg har forståelse for at både ansatte i helsevesenet, pårørende og pasienter reagerer. Min oppgave blir å se til at Luftambulansetjenesten og Helse Nord tar nødvendige forholdsregler slik at pasientsikkerheten opprettholdes.

– Altaposten fortale torsdag om at en livstruende syk pasient som måtte til UNN for livreddende behandling, måtte hentes med helikopter sendt fra Tromsø. Det tok fire timer før vedkommende var på UNN selv om helikopterturen gikk så greit den kunne. Hva er din kommentar til at det ikke var fly tilgjengelig?

– Situasjonen ble skapt av at ambulanseflyene stod på bakken. Dette ble løst ved at tilgjengelige ressurser ble utnyttet på best mulig måte.

Varslet krise

Politikerne, leger og ansatte i luftambulansetjenesten, det være seg sykepleiere og piloter, har advart om at måten anbudet ble utformet på ville skape krise ii tilbudet.

 – Som helseminister blir du møtt med et unisont budskap om at dette er en varslet krise, hvorfor har du ikke gjort noe før?

– Tidligere var hovdankepunktet at Babcock ikke ville makte å rekruttere nok piloter med nødvendig kompetanse. Dette føler jeg har stilnet, og opplysninger til meg tilsier at Babcock ikke har problemer med å få kompetente søkere. Tvert om er søkningen til jobbene god. Nå er utfordringen at Lufttransport mister piloter, og ikke klarer å rekruttere nok piloter til å fylle hullene etter de som slutter, og at det kan gi problemer fram til Babcock overtar i juli neste år. I tillegg oppstår det problemer når piloter melder seg "not fit for flight". Lufttransport AS har rekruttert 10 nye piloter som nå er under trening for å fylle inn for piloter som har sluttet.

– Påstanden er at konkurransen i all hovedsak har gått på lønn og pensjon, og at når vinnende anbud er mange hundre millioner lavere enn Lufttransports, må det bety vesentlig lavere lønn og pensjon. Ut fra dette var påstanden at piloter ikke ville søke jobb hos Babcock, og at det ville føre til akutt pilotflukt. Er du overrasket over at det skjer?

– Noen ser ut til å mene det, men vi har ikke spart penger. Vi bruker over 100 millioner kroner mer i den nye kontrakten enn i den som nå løper. Derfor faller påstanden om sosial dumping på sin egen urimelighet.

– Ved å ikke legge inn virksomhetsoverdragelse i anbudet, har  ikke du og helseforetaket i praksis lagt opp til sosial dumping?

– Det felleseide helseforetaket Luftambulanse HF har vurdert at det ikke er riktig at oppdragsgiver skal fremsette krav om virksomhetsoverdragelse i et anbud, men at dette er noe en eventuell ny tjenesteleverandør må vurdere og ta høyde for i sitt tilbud. Dette forholdet reguleres også som kjent av arbeidsmiljøloven. Det er heller ikke vanlig innenfor spesialisthelsetjenesten for øvrig å sette vilkår om virksomhetsoverdragelse når man har anbudskonkurranser om kjøp av helsetjenester.

– Mats Gilbert mener at anbudssystemet må avvikles for å sikre kontinuitet og kompetanseoppbygging, og at utfasingen av Lufttransport betyr svekket sikkerhet for pasientene?

– Det er ikke uvanlig at det ved skifte av operatør der tjenester er lagt ut på anbud, blir overgangsproblem ved skifte fra en aktør til en annen. Jeg tror ikke det offentlige vil være  god til å  drive luftambulansetjenesten. Lufttransport som har hatt kontrakten har fått mye ros, og jeg tror selskapet har stor tillit i befolkningen. Lufttransport har vist at private kan løse oppgaven svært godt. Luftambulansetjenesten har etablert avtaler med både dagens operatør og fremtidig operatør som gir klare føringer om tett samarbeid i overgangsfasen, og det er etablert et eget innføringsprosjekt der begge parter bidrar.

– Sjefen for Lufttransport har uttalt til Nordlys at det er naivt å tro at selskapet vil klare å oppfylle kontrakten fram til skfite i juli 2019. Han spår et sammenbrudd i tjenesten. Har du en løsning klar?

– Jeg skal ha møte med Lufttransport i morgen i Tromsø, og jeg vil ikke trekke noen konklusjon ut fra medieoppslag, sier altså helseminister Bent Høie til Altaposten fredag kveld.