Ordførerne i henholdsvis Alta og Kautokeino vi ikke gi seg uten kamp når det gjelder å få fortgang i bygging/oppgradering av ny vei mellom Alta og finskegrensen. Etter at myndighetene har omklassifisert veien fra riksvei 93 til Europavei 45, mener ordfører Monica Nielsen og hennes parti- og ordførerkollega fra Kautokeino, Johan Vasara, at spillereglene er endret.
– Hele premisset for debatten er endret. At veien nå er klassifisert som Europavei, sier noe om den betydningen veien har fått, men da må det også følge statlige midler med til å oppgradere veien, mener Vasara.
– Veien er så viktig å få oppgradert at den bør inn om så mellom NTP-ene. Det er nå som er det rette tidspunktet for å starte arbeidet med veien. Vi har entreprenører lokalt og regionalt som står klare og bare venter på å få jobb, sier Alta-ordføreren.
– Omklassifisering til E45 bør være mer enn en symbolsk avduking og brede smil
Ordfører-duoen peker på at veien er en uhyre viktig transportkorridor, både med tanke på eksport av fisk, og i forhold til olje- og gassvirksomheten.
– Nesten alt av godstransport går langs denne veien, men i dag er den ikke tilpasset modulvogntogene, sier Nielsen.
Mange ble både vantro og sjokkerte da utbedringen av den smale og rasfarlige Kløfta ble tuppet ut av NTP. En strekning, ikke minst folk i Kautokeino, har ventet i årevis på å få forbedret.
– Med blålys har vi 4,5 timer til sykehus. Skal vi om Karasjok er det seks timer. Det skal ikke mer til enn at en trailer står på tverra i Kløfta, før vi er innesperret og ergo må bruke mange timer på å snu og kjøre indre riksvei. Det er ingen holdbar situasjon når det står om liv og død, fastslår Kauto-ordføreren.
Han legger til:
– Nå kan folk si at dette er opplest og vedtatt. Men da sier vi at veien bør opp til ny behandling, som følge av statusoppgraderingen. Veien må rett og slett prioriteres.