Etter ønske fra elevene var pyskisk helse tema da Nordområdeuka ved Alta videregående skole åpnet på mandag. Den frittalende itromsø-journalisten, Egon Holstad, var hentet inn og med seg i bagasjen hadde han en rekke tabubelagte tema. Holstad, som er fra Fauske, og som selv mistet faren i selvmord i 1990, er ikke redd for å utløse flere selvmord ved å snakke om det som årlig tar livet av 600 mennesker i Norge.

– Nei, nå har vi prøvd det motsatte ganske lenge, uten at det har vært spesielt vellykket, så nå tar jeg risikoen. Skulle selvmordstallene gå opp får jeg heller ta selvkritikk om noen år, sa den kjente satirikeren, da Altaposten lurte på hvordan han stilte seg til dette dilemmaet.

Fjernet selvmord-setningen

Holstads mor hadde etter selvmordet skrevet et minneord om faren og levert det til Nordlandsposten og til Nordlands framtid, som var den andre dagsavisen i Bodø for 27 år siden.

– Nordlandsposten fjernet setningen der moren min hadde nevnt ordet selvmord. Og dette var i 1990, i en tid da det fortsatt ikke vandret dinosaurer på jorda, minnet Holstad om.

Han mener tiden er overmoden for både presse og politikere og folk flest, til å ta bladet fra munnen og snakke om det som er et stort samfunnsproblem. Holstad pekte på at det årlig er mange ganger så mange som dør av selvmord «i verdens beste land å bo i», som i trafikken. – I 1970 var tallet på trafikkdrepte 560. I 2015 var tallet nede i 125. Dette skyldes at man har jobbet med bedre holdninger, bedre veier, bedre skilting og at man har hatt tverrpolitisk arbeid på dette. Noe lignende må skje når det gjelder selvmord, mente Holstad, som minnet om at det hvert år er tusenvis som forsøker å ta sine egne liv i Norge.– 90 prosent av dem er glade for at de ble reddet, sa han.

Omgivelsene verst

Fauskeværingen, bosatt i Tromsø de siste 27 år, har ingen utdanning innen psykisk helse, og medgir at det han bedriver er «pur synsing». En synsing som lot til å gå hjem hos ungdommene. Holstad snakket blant annet om hvor langt inne det sitter å snakke om psykiske lidelser og illustrerte med å fortelle om en venn av han som har en alvorlig psykisk syk datter.

– Det tyngste er møtet med omgivelsene. Folk tar fysiske omveier for å slippe å snakke med han og når han snakker om datterens sykdom så skynder folk seg å skifte tema. Da hun knakk foten var det stikk motsatt reaksjon. Da var det ikke måte på hvor omtenksomme folk var og hvor de spurte i detaljer om foten og om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe, sa 46-åringen, som blant annet har jobbet i avisa Nordlys, drevet egen platebar i Tromsø, skrevet bøker, masse kommentarer og versert i diverse TV-programmer.

Løy om terapi-time

Til tross for at han snakker varmt om åpenhet innrømmet Holstad å ha møtt seg sjøl i døra.

– Jeg stod utenfor Åsgård (psykiatrisk sykehus for Troms og Finnmark. red.anm.) da en taxisjåfør stoppet og spurte om jeg skulle til byen. Jeg satte meg inn og han spurte: «ka du gjør på Åsgård, e du blitt gærn heller ha-ha». Jeg svarte at nei jeg hadde vært og holdt foredrag der for de ansatte. Jeg har vært flere ganger og holdt foredrag der, men denne gangen hadde jeg faktisk vært i terapitime. Da jeg gikk ut av drosja tenkte jeg: «Hvorfor i helvete løy jeg»? Der og da bestemte jeg meg for at det er siste gang jeg skulle lyve om at jeg går i terapi. Det ble jo litt rart at jeg som skriver og foredrar om åpenhet, selv skal lyve. Vi tror vi er kommet så forbannet langt, men egentlig er vi ikke det, fastslo Holstad.

Han mener vi må tørre å si at vi sliter og at vi går i terapi.

– Vi må slutte med å se på dette som pinlig eller at det handler om svakhet. Og når det gjelder sekkeposten «psykiske lidelser», så mener jeg den er helt idiotisk. Når det gjelder kreft, eksem mellom tærne, en knekt fot, høyt blodtrykk, så kaller vi det jo ikke for «fysiske lidelser», påpekte journalisten, som heller ikke liker sammenblandingen mellom rus og psykiatri, som han mener har blitt en slags egen høyst ubestemmelig diagnose.

– Det kan utmerket godt gå an å ha psykiske lidelser uten at man har vært i nærheten av rus.

Ikke døm

Holstad mener vi som samfunn ikke må være så snar å dømme.

– Ikke bli irrritert eller baksnakk noen som er sykemeldte fordi de maler huset eller tar seg en fjelltur eller en tur på bar. Kanskje er det akkurat den fjellturen som gjør at livet føles bedre, sier Holstad, som til sist hadde følgende råd til ungdommene:

– Selv om alt føles jævlig så hold ut. Det blir bedre. Og snakk med hverandre, spør hverandre om hvordan det går, og lytt til svaret. Og sist, men ikke minst: Husk å være snill.

Andrine Klausen Simonsen, Jørn Rune Buljo og Lovo Monemou er elever ved Alta videregående skole og var blant de som hørte Egon snakke om selvmord og psykiske lidelser. Både Jørn Rune og Andrine har venner som har slitt med psyken, mens Love har kjent dette på kroppen selv.

– Det som hjalp veldig var å snakke med venner. Venner betyr veldig mye. Om så man bare har èn venn så hjelper det. Samtidig er det kleint å skulle fortelle vennene at man sliter. Det er ikke det man ønsker, sier 18-åringen.

Må vente lenge

– Slik det er i dag er ventetiden altfor lang og problemene må være svært alvorlige før man får hjelp, mener 17 år gamle Jørn Rune, mens jentene påpeker at det burde være flere lavterskeltilbud i Alta.

Samtidig er de klare på at det ikke alltid er profesjonell hjelp som virker best.

– Det er ikke alle som føler at det funker med den hjelpen de får fra helsesvesenet. Det er mange unge som har vanskeligheter med å åpne seg for fremmede. Hadde vi lært mer om dette på skolen, hvordan vi skal hjelpe i forhold til psykiske lidelser, så kunne vi også vært til større hjelp når venner trenger det. I dag er man usikker og vet ikke alltid hva man skal si for å hjelpe, sier Andrine.

Alle tre er enige om at psykiske lidelser og selvmord må frem i lyset.

– Ja, absolutt. Dette må vi lære mer om på skolen.

– Hva med rådet fra Egon om at ting går over?

– Det hjelper ikke! Selv om det er godt ment, sier ungdommene.