– Vi er utålmodige

Rovviltnemnda etterlyser forskning og ny forvaltning av kongeørn.

Dylan Karter i aksjon med kalvemerking i reingjerdet ved Hesteskovatnet, Tønsvik, Tromsø kommune. (Innfelt: John Karlsen i rovviltnemnda)  Foto: Berit Oskal

nyheter

I en pressemelding fra nemda heter det at de for et år siden ba Stortinget regjeringen sett i gang tre tiltak:

  • Forskningsprosjekt i Troms – kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr.
  • Forsøksordning i Troms – forvalte kongeørn, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Endring av bestemmelsene om skadefelling, slik at tap av beitedyr til kongeørn blir færre.

Rovviltnemndas leder, John Karlsen, sier at rovviltnemndene i Norge har vært invitert til møte med ministrene i Klima- og miljødepartementet og Landbruks og matdepartementet to ganger i året.

Dette har vært gode og viktige møter. Da er det beklagelig at det ikke ble noe slikt møte i vår. Mange dyreeiere rapporterer nå om en kritisk situasjon forårsaket av tap til kongeørn. Rovviltnemnda ser det er behov for raskt å komme i gang med gode tiltak, sier Karlsen i pressemeldingen.

Dette er hva rovviltnemnda i region 8 har spilt inn om forvaltning av kongeørn

Skadefellingsregime for kongeørn mener vi bør endres til å være det samme som for de andrerovviltartene. Dette innebærer at fylkesmennene kan vurdere forebyggende uttak før hekketid i områder med historisk høye dokumenterte tap. Uttaket vil ikke kunne være i et omfang som er bestandsregulerende, og det vil ikke kunne forsvares i det lange løp, om det viser seg å ikke være tapsreduserende. Som for de andre rovviltartene mener vi at skadefellingskvoter heller ikke er noen god løsning for kongeørn. Skadefelling bør vurderes i det enkelte tilfellet, utenpå forhånd fastsatt kvote. Foreslåtte forsøksordninger på Fosen og i Troms bør søke å finne svar på hvor stort skadepotensial kongeørn har på rein og sau, finne predasjonstakten utentapsforebyggende tiltak, samt med ulike tapsforebyggende tiltak. Forsøkene bør klargjøre i hvilken grad skadefelling på kongeørn er tapsforebyggende.

Skadefelling av kongeørn krever spesiell kompetanse. I region 8 satser vi på en modell der enkelte personer fra de interkommunale skadefellingslagene får spisskompetanse på de ulike rovviltartene, dette bruker vi FKT-midler til. Når det gjelder skadefelling på kongeørn vil det være viktig at det fellingspersonell som deltar i skadefellingsoppdrag har spisskompetanse på kongeørn. Vi ser gjerne at SNO-personell gis ressurser til, og en oppgave med, å skolere fellingspersonell i kommunale/interkommunale skadefellingslag. Helst ser vi at SNO gis ansvar for alle skadefellingsoppdrag på fredet rovvilt, og at SNO etablerer en personellstruktur for skadefellingsoppdrag, etter tilsvarende mønster som dagens rovviltkontakter.