Regjeringsmedlemmer med klare løfter om utredning av sykehusstrukturen.
Og det er ingen hvem som helst; partileder Siv Jensen ga garanti før siste stortingsvalg om at med Frp i regjering skulle sykehusstrukturen i Finnmark utredes. Det eneste regjeringsmedlemmet fra Finnmark, Frank Bakke-Jensen, har gitt like klare lovnader om utredning av sykehusstrukturen før milliardbeløp investeres. I tillegg har han i praksis lovet Alta fødeavdeling og 20 sykestuesenger, og det siste skulle på plass allerede for 2011. Nå kom ikke Bakke-Jensen og Høyre i regjering ved valget i 2010, men derimot i 2013.
Fire år i regjering
Altaposten forela fredag lovnadene om fødeavdeling og 20 sykestuesenger som ble gitt i en helsides annonse like før valget i 2009 for Frank Bakke-Jensen og sentrale personer i Alta Høyre. Bakke-Jensen jobber med sitt tilsvar og har lovet at det skal komme relativt raskt.
Dette har Alta Høyre og leder Bjørn Roald Mikkelsen svart Altaposten:
«For Alta Høyre har det vært viktig å jobbe for at innbyggerne skal få et bedre helstilbud. Derfor mener vi det er viktig at de planene som skal igangsettes under prosjektet Nærsykehuset blir så godt som mulig. Kampen for å få akutt ig fødeavdeling til Alta har vært lang og vil ikke være over ved denne utbyggingen. Vi i Alta Høyre mener det er ett skritt i riktig retning mot ett fullverdig lokalsykehus. Våre politikkere har på stortinget og i partiet løftet fram behovet for en utredning av sykehus strukturen. Uten å ha fått gehør for dette. Marianne Haukland ønsker at videre utbygging av Sykehuset i Alta til med flere tjenester skal være fokuset til partiet lokalt dersom utredningen blir avvist. Det er viktig at Alta tross store protester ikke blir sittende med svarteper.»
I Venstre er imidlertid reaksjonene svært sterke etter at Frank Bakke-Jensen møtte dokument 8-forslaget om utredning i Stortinget med slakt og sterke karakteristikker hvor Venstre blant annet ble stemplet som useriøs og drev et spill for galleriet i valgkampøyemed.
– Hvem er useriøs? Hva har Bakke-Jensen og Høyre gjort for å overholde garantien til velgerne i Finnmark? Skal Høyre og Frank Bakke-Jensen ha et snev av troverdighet igjen bør de snarest gå ut og si at de vil stemme ja til utredning når saken kommer til votering i Stortinget. Bakke-Jensen har jo i et offisielt møte med Alta kommune lovet at det ikke skal investeres milliardbeløp i sykehusstrukturen før strukturen er utredet, sier leder i Alta Venstre, Raymond Londal og legger til:
– Når Høyre kom i regjering i 2013 har de altså hatt fire år på seg til å innfri garantien om at de fleste skal kunne føde i Alta. I praksis er lovnaden fødeavdeling, og i alle fall ikke det vi nå ser at antall fødende i Alta har gått ned og nærmere to tredeler må til Hammerfest for å føde. Siden 2009 da Bakke-Jensen lovet 20 sykestuesenger har kommunen økt med 2000 innbyggere, og vi har kun ni sykestueplasser betalt av helseforetaket. Det skal når nærsykehuset står ferdig økes til 14, fortsatt to mindre enn vi hadde på 80-tallet med et folketall fem tusen lavere enn i dag.
Hva er status?
I forhold til lovnaden fra 2009 om at de fleste skal slippe å reise til 14 mil til Hammefest for å føde har Altaposten hentet inn hva som var den faktiske situasjonen i 2016. Her er data Altaposten har innhentet for 2016: 87 fødsler i Alta, derav fire fra Kautokeino. 16 gravide fra Alta fødte i Tromsø på UNN, én fødte i Kirkenes, fire flyttet til andre kommuner i løpet svangerskapet og de øvrige av av totalt 296 gravide Alta-kvinner fødte i Hammerfest (188).
Klare lovnader
Høyres ordfører i Alta i perioden 2011 til 2015, Laila Davidsen, har en rekke ganger etterlyst en klar holdning fra partikameratene og ikke minst klare svar til velgerne i Alta. Davidsen har hele tiden holdt fast ved at hun har Finnmark Høyre i ryggen i kravet om utredning, og har vist til årsmøtevedtak. Det har også dagens 4. kandidat på Høyres liste, Vetle Langadahl, fra Hammerfest bekreftet. Langedahl har både tatt til ordet for utredning, og at sykehusstrukturen må bygges ut etter de råd en faglig uavhengig utredning vil gi. Det også om utredningen konkluderer med at akuttsykehuset i Vest-Finnmark bør ligge i Alta.
Åpner for sykehus i Alta
«Det er åpenbart behov for, og også helt naturlig, at Helse Nord får lagt på bordet en grundig konsekvensutredning før det brukes ei eneste krone i sykehusstrukturen.»
Frank Bakke Jensen, til Altaposten, høsten 2010
12 august 2013
Denne saken er hentet fra Altaposten før stortingsvalget i 2013, nærmeste bestemt 12. august. Her går andrekandidat Laila Davidsen ut og garanterer utredning, og knyttet en utredning av alternativ akuttsykehus i Hammerfest opp mot at det må legges til rette for nødvendige transportløsninger, det vil si hurtigbåtforbindelse Alta - Hammarfest. Om ikke bør utredningen kun svare på om akuttsykehuset bør ligge i Alta.
I saken avviser toppkandidat Frank Bakke-Jensen at Høyre har vært uklar rundt spørsmålet om sykehusutredning, og om de allerede har bestemt seg for å bygge nytt sykehus i Hammerfest.
– Raymond Londal og Altaposten forsøker å slå opp åpne dører. Dette har jeg avklart tidligere, til og med flere ganger. For Høyre er målet med helsepolitikken å levere gode helsetjenester så nær brukerne som mulig. Da må man starte med spørsmålet, hva kan man levere hvor? I tillegg er det slik at investeringer av slike størrelser som investeringsplanen til Helse Nord beskriver krever helhetlige vurderinger. Helhet innebærer at man ser på mange faktorer. Regionen, geografi, eksisterende institusjoner, fagmiljø, fremskrevet vekst, utvikling av industriaktivitet, desentralisering av tjenester, økonomi med mere, kommenterer toppkandidaten før han får oppfølgingsspørsmålet:
– Så du har ingen problemer med det Laila har uttalt på FB?
– Nei, vi kan diskutere formuleringer her, men Høyre ønsker en utredning hvor det må utredes flere alternativer for hvor og hvordan ulike sykehustjenester skal leveres
Dobbeltkommunikasjon
I august 2012 var også Bakke-Jensen svært forundret og kritisk til at helseministeren ikke ville utrede strukturen i Finnmark, mens den skal utredes alle andre steder i landet. Da var det Ap som satt med helseministeren og hun het Anne-Grete Strøm Erichsen.
– Gjelder ikke denne kritikken når det er din regjeringskollega og partifelle Bent Høie som er helseminister, spør Raymond Londal og Venstre og legger til at de har spurt både hesleforetak og nåværende minister en rekke ganger om hvorfor ikke Finnmark underlegges samme utredninskrav.
– Svaret er Bent Høie vet best og han bestemmer, påpekes det fra Venstre.
I 2012 hevdet Bakke-Jensen at helseministeren og regjeringen dobbeltkommuniserte.
– I Finnmark er hennes budskap (Strøm Erichsens) at alt skal være som før, mens hun på Nordvestlandet krever nytenking i utredninger før det foretas tunge investeringer. Det er en uforståelig dobbeltkommunikasjon, fastslo Bakke Jensen, da stortingsrepresentant for Høyre.
I saken viser Høyre-representanten til at det er mer enn underlig at helseministeren (fortsatt Strøm Erichsen) i hans hjemfylke vil konservere en struktur som lever på overtid i forhold til andre strukturelle samfunnsendringer. Samtidig er ministeren også ansvarlig for å få framdrift i samhandlingsreformen, hvor den bærende idé er at mer av sykehusbehandlingen skal skje nærmere der pasientene bor.
– På Stortinget jobber vi hardt med å få på plass innholdet i samhandlingsreformen. Nærmest samtidig reiser helseministeren til Hammerfest og slår fast at ingenting skal endres. Alt skal være som før. Det er uforståelig, var budskapet den gang fra nåværende regjeringsmedlem Bakke-Jensen.