I likhet med Alta tingrett slår Hålogaland lagmannsrett fast at Bjørnar Bruer har blitt dårlig behandlet av arbeidsgiveren Finnmark fylkeskommune. Bruer ble først oppsagt, kort tid etter avskjediget fra jobben som leder ved elevboligene.

I motsetning til tingretten mener lagmannsretten at Bruer må tåle kritikk:

– De ansatte motarbeidet skoleledelsens ønske om endringer i turnusplanen, Bjørnar Bruer tok aktivt del i motarbeidelsen [...] Han fulgte ikke lojalt opp skoleledelsens pålegg om innsparinger, men forsøkte i stedet å trenere ledelsens pålegg. Dette er åpenbart brudd på lojalitetsplikten, heter det i dommen.

Men det hjelper fint lite når behandlingen Bruer ble utsatt for var såvidt dårlig. Lagmannsretten biter seg merke i hvordan prosessen mot Bruer var i perioden fram mot oppsigelsen, og deretter mot avskjedigelsen:

– For at arbeidsgivers oppsigelse skal stå seg må saksbehandlingen være forsvarlig. Arbeidsgiver gikk her svært fort fram, skriver lagmannsretten.

Fikk svært kort tid

Dette begrunner lagmannsretten med følgende:

  • I et møte 5. september definerte man hva som var problemene

  • 22. september ble det gjennomført et møte vedrørende samarbeidsproblemer og ordrenekt

  • Etter fire dager på jobb ble advarsel skrevet

  • Etter advarsel hadde Bruer maksimalt åtte dager på jobb fram til oppsigelse ble foretatt

– Dette er svært kort tid, spesielt hensatt til den type sak det gjelder. Ved samarbeidsproblemer må det ofte arbeides over tid for å prøve å finne løsninger. Arbeidsgiver har avvist kritikken med begrunnelse til at en ikke så noen forbedring hos Bruer.

Bedre ble det ikke ved årsskiftet, da oppsigelsen ble omgjort til avskjedigelse – som er enda mer alvorlig.

– De tilsynelatende lite veloverveide vurdreingene til arbeidsgiver ble ytterligere forverret ved at fylkeskommunen anmeldte BB og skjerpet oppsigelsen til avskjed.

Rev i stykker påstandene

Lagmannsretten ramser opp det de anser å være fem hovedpunkter i saken:

  • turnus

  • risikovurderinger

  • overtid for telefonoppringinger i fritid

  • bruk av sønnen

  • lojalitet/arbeid for andre

Punkt for punkt av fylkeskommunens påstander rives fra hverandre i retten.

  • Bruer hadde ikke ansvar for turnusarbeid som ble gjort mens han var sykemeldt, slik fylkeskommunen påsto

  • Lagmannsretten finner det ikke bevist at Bruer krisemaksimerte risikovurderinger for å opprettholde større bemanning ved elevboligene

  • Bruer hadde en hel del arbeid på ettermiddagstid, knyttet til telefonoppringinger på ettermiddagstid. At han ikke var enig med arbeidsgiver rundt regelverket kan ifølge lagmannsretten ikke anses som motarbeidelse av arbeidsgiver

  • Bruken av Bruers sønn til å gå vakter4, innimellom doble vakter, kan ikke Bjørnar Bruer kritiseres for, da det var en annen persons ansvar (nestleder ved elevboligene) å finne vikarer

  • Retten mener avspasering og foreldrepermisjon for Bruers sønn ble håndtert uheldig, men at Bruer dette alene ikke kan danne grunnlag for oppsigelse

  • Bi-arbeidet til Bruer, der fylkeskommunens epostadresse ble brukt av Bruer, var ifølge lagmannsretten for perifert til at det kan benyttes som grunnlag for oppsigelse.

  • Til slutt mener retten Bruers kritikk av rektor Inger Persen, i plenum overfor de ansatte, var lite skjønnsomt. Men all den tid dette var et engangstilfelle kan det ikke danne grunnlag for oppsigelse, konstaterer retten.

Uheldig og krenkende

Lagmannsretten viser til et lengre utdrag fra tingretten, der det konstateres at fylkeskommunen kjørte en «aggressiv prosess mot Bruer, som han må ha opplevd som meget vanærende». I sitatet fra tingretten heter det videre at «oppsigelsen og ikke minst avskjedigelsen kom svært overraskende på Bruer, og at FFK burde ha undersøkt faktum nærmere og gjennomført reelle drøftelser med arbeidstaker før de gikk til det skritt å si opp og senere avskjedige Bruer»

Også de mange politianmeldelsene av Bruer omtales i sitatet fra tingretten «Anmeldelsene skulle senere samtlige vise seg å være grunnløse. Retten finner grunn til å se anmeldelsene i sammenheng med den verserende stillingsvernsaken. Arbeidsgivers saksbehandling har i så måte etter rettens syn påført Bruer en unødig merbelastning.»

– Lagmannsretten slutter seg til tingrettens uttalelser om at ffks saksbehandling så langt den er gjengitt i nevnte sitat er uheldig og krenkende. Den kritikkverdige saksbehandlingen har åpenbart hatt innflytelse over beslutningen om å si opp bjørnar bruer.

Altaposten kommer med mer.