– Fint at du er sint, Johnny

– Reaksjonen viser at han har våknet.

BRA MED SINNE: Frp-politiker Bengt Rune Strifeldt synes det er fint at Johnny Ingebrigtsen er sint, noe som viser at han har evne til å reagere. Strifeldt håper SV-toppen for ettertiden også kan vise empati med ansatte «på gulvet» og ikke kun i sentraladministrasjonen.  Foto: Jarle Mjøen

nyheter

Det sier Frp-politiker Bengt Rune Strifeldt, politikeren som er årsaken til Ingebrigtsens raseri etter at han uttalte seg kritisk til både oppvekstsjef og fylkesrådmann, i forbindelse med Bruer-saken som går i Hålogaland lagmannsrett nå.

– Dessverre kommer raseriet til Johnny Ingebrigtsen både for sent og i feil sak. Som øverste politiske ansvarlige for den sektoren hvor Bjørnar Bruer jobbet burde han blitt eitrende forbannet allerede da han ble varslet om trakasseringen arbeidstakeren ble utsatt for, og som er dokumentert i Alta tingretts dom. Jeg spår at den uverdige behandlingen også blir slått fast i dommen til lagmannsretten når den kommer, sier Frp-politiker Bengt Rune Strifeldt.

Amatørmessig

Leder av hovedutvalget for kompetanse og mannen som har det politiske ansvaret for utdannings- og komeptansesektoren i Finnmark fylkeskommune, Johnny Ingebrigtsen (SV), gikk i går ut i Altaposten med en nådeløs kritikk av Strifeldts jobb som arbeidsgiver for fylkesrådmann Øystein Ruud. Ingebrigtsen  slo fast at alle i fylkestinget i realiteten er fylkesrådmannens arbeidgiver. Likevel har Strifeldt i media krevd at fylkesrådmannen tar sin hatt å går dersom lagmannsretten opprettholder dommen i tingretten.

– Dette er amatørmessig arbeidstakerbehandling og brudd på alle spilleregler, hevdet SV-politikeren som flere ganger understreket at han var fly forbannet over manglende respekt for Ruud som ansatt fra både Strifeldt og ledende Venstre-politikere som har lansert at de ikke har tillit til fylkesrådmannen.

– Jeg gikk ut fra skipperskolen i 1980 og har siden hatt arbeidsgiveransvar for ansatte. Jeg vet derfor hva jeg snakker om, og kan aldri huske å ha sett et større brudd på spillereglene i arbeidslivet enn det Strifeldt har forårsaket. Uansett hvilken mening man måtte ha i Bruer-saken; det bør være innlysende at en verken ansetter eller sparker folk gjennom media. Her har Venstre, Frp og Bengt Rune opptrådt amatørmessig.

Bengt Rune Strifeldt  Foto: Arkivfoto

Gruppeleder Strifeldt i Frp tar karakteristikkene fra SV-toppen med stor ro. Han tror det er ulike meninger om hvor de største amatørene i denne saken befinner seg. Samtidig understreker Frp-politikeren at han er enig i at man verken avsetter eller ansetter folk gjennom media, men at han i denne saken ble direkte utfordret av Altaposten på om noen, og eventuelt hvem, som måtte stilles til ansvar.

– For meg er det naturlig at ansvaret plasseres hos sjefen for sektoren, Lisbeth Sandtrøen og den som har hatt det øverste ansvaret for personalbehandling og rettssak, fylkesrådmann Øystein Ruud. Når det er sagt er det også kraftige riper i lakken til hele den politiske ledelse, og ikke minst Johnny Ingebrigtsen for å ha latt arbeidskonflikten utvikle seg. Den har gitt svært stor menneskelig belastning på de som har vært involvert og tap av omdømme og penger for fylkeskommunen.

– Hva kunne Ingebrigtsen ha bidratt med?

– Litt empati for andre enn de som sitter på toppen. Han ble tidlig varslet om arbeidskonflikten,  men ble verken forbannet eller engasjert. Har de noe å gjøre med at det var en arbeidstaker «på gulvet»? Hvorfor blir en kun engasjert når noen i sentral-admiistrasjonen utsettes for kritt og det han oppfatter som urettferdigheter? Hadde jeg vært Johnny Ingebrigtsen og andre i den politiske ledelsen hadde jeg spurt meg selv om min opptreden inngir tillit i forhold til det ansvarsområde jeg bestyrer.

Historisk dramatisk


I lagmannsretten har fylkeskommunen blitt tvunget fra skanse til skanse. Rådgiver Tor Inge Hoaas ved Fagforbundet kompetansesenteret Nord-Norge vitnet torsdag. Han sa blant annet følgende i vitneboksen:

– Jeg har aldri opplevd noe slikt, og jeg har hatt en god del oppsigelsessaker opp gjennom årene. Jeg har aldri opplevd at en arbeidstaker er anmeldt fem ganger fortløpende av sin egen arbeidsgiver, og at anmeldelsene henlegges like raskt. Dette må antakelig gå inn i historien som den mest dramatiske oppsigelsen.