Breddefotballen betaler en høy pris

Frafallet og aktivitetsnedgangen er en side som vi i folkehelseperspektiv vil slite med virkningene av i flere år, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Karl Eirik Steffensen

leder

For lite, for sent! Det er kort fortalt konklusjonen på den forsiktige åpningen av aldersbestemt fotball, og annen innendørs idrett. Vi er klar over at mange har tapt store penger i forbindelse med korona, men her finnes en pris og en kostnad som vil smerte i lang tid.

All ære til BUL som sist helg påtok seg oppgaven med å arrangere fotballturnering for de eldste aldersbestemte utøverne, og denne helga kommer med samme tilbud til de yngste. En enorm aktivitetsglede kunne observeres via streamingen av kampene, og ikke minst av de få som av ulike grunner fikk oppholde seg på sidelinjen under kampene.

Samtidig er det mange unge voksne som er satt utenfor fellesskapet, som verken får trene sammen med andre, eller får spille kamper. Fortsatt er også seriespill i barne- og ungdomsfotballen satt på vent av myndighetene.

Med grensen “under 20 år” for å trene kontaktfotball, finnes det konkrete eksempler på spillere med sin 20 årsdag denne vinteren som måtte forlate treningsgruppa. Det må føles fullstendig meningsløst både for trenere og spillerne selv.

Det er selvsagt fint at barn og ungdom kan møtes til trening og turnering, men det viktigste mangler når sola nå sørger for at banene står grønne og fine, klar for viltre spillere. Alt tyder på at seriekampene neppe kan arrangeres før tidligst i juni fordi regelen er at kamper over kommunegrensene ikke er tillatt.

I mange kommuner er det verken smittetilfeller, men heller ikke flere fotballklubber, og dermed ingen å spille mot. I Alta er klubbene mange, men kretsen har sagt, at enten må alle i kretsen få tilbud om seriespill, eller ingen. Det er en solidaritetstanke som vi støtter hundre prosent opp om.

Med ingen eller svært få smittetilfeller i kommunene i nord ville risikoen for seriespill vært svært liten. Dette både sommeren 2020 og nå i sesongen 2021. Det samme må sies om det hadde vært åpnet for fullkontakttrening og kamper også for breddefotballen 20 år og eldre. Mangelen på lokal tilpasning av tiltakene er hårreisende, og selvsagt fullstendig uforståelig. Det samme at lokale politikere i svært liten grad har tatt et oppgjør med sentrale myndigheter som ikke evner å se en landsdel hvor kovid-19 mer er en frykt, og ikke en reell trussel.

For vi kommer ikke bort fra, at selv om det finnes en minimal smitteverngevinst ved dagens regler, medfører de også både menneskelige og helsetap i andre enden. Frafallet og aktivitetsnedgangen er en side som vi i folkehelseperspektiv vil slite med virkningene av i flere år. Langt verre frykter vi at konsekvensene av en tapt sosial møteplass vil bli, der nettverk og fellesskap skapes. Det kan bety stort psykisk helsetap for mange. Og da kanskje mest hos de over 20 år som er rammet mest dramatisk av nedstengningsreglene, og heller ikke kan møtes til normal fotballtrening. Et eksempel er en klubb med fire seniorlag, som nå sliter med å ha unge voksninge spillere til ett herrelag på laveste nivå.

Smittevernekspert Ørjan Olsvik, til daglig professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT, har levert en rapport som kan gi tusenvis av fotballspillere i Norge håp om å kunne begynne å spille igjen. Hans forskning og forslag til smittevernprotokoll for breddeidretten viser at breddefotballen kan gjenåpne igjen uten vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet. Regjeringen er uenig; politisk står Erna og co fast på at breddefotballen bør være nedstengt.

Jarle Mjøen

Politisk redaktør