Vi skal være de siste til å bagatellisere naturkreftenes raseri midt på vinteren

Sannsynligvis blir det mer ekstremvær i årene som kommer og behovet for både forebygging, ro og fornuft vil tilta med årene, skriver Altapostens redaktør på lederplass.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Tore Karlstrøm

leder

Det er ikke noe i veien med kriseforståelsen til de som bor i Alta og Finnmark, men vi kunne konstatere at 200 «isolerte» hyttefolk, fastboende og vintercampere tok det temmelig piano da snøskredene i Skillefjord sa bom stopp for all trafikk i området.

Om ikke høgg rolig, så var tilbakemeldingen fra de som var på feil side av skredene, at de tar vare på hverandre og har god tid, med all respekt for arbeidsgiveren. Det er fint lite de kan gjøre, annet enn å bunkre litt reserveforsyning fra alltid serviceinnstilte Korsfjord handel.

Vi har inntrykk av at Alta kommunes kriseteam også reagerte raskt, både med informasjon og tiltak for å skaffe alternativ transport allerede tirsdag, da været gjorde antydning til å fire.

Vi er samtidig veldig imponert over tempoet og trykket hos arbeidsfolk når det blåser en smule, enten det er kraftlaget som drar ut på feilsøking og reparasjoner, eller brøytemannskapene som står på til siste snøfnugg er fjernet. Det skal samtidig gjøres gode faglige vurderinger fra ingeniører og skredeksperter, samtidig som de har et press på seg når fersk fisk og annet skal avgårde. Helst ikke gjennom Finland.

Spesielt viktig ble dette i Langfjorden, der kombinasjonen av ras og rasfare stenger viktig infrastruktur.

Vi skal være de siste til å bagatellisere naturkreftenes raseri midt på vinteren. Det kunne definitivt gått liv i raset, så først og fremst tror vi alle puster lettet ut og får økt respekt for naturens lunefulle opptreden. Vi må helgardere. Sannsynligvis blir det mer ekstremvær i årene som kommer og behovet for både forebygging, ro og fornuft vil tilta med årene. Vi tror det er gode grunner til å stille krav til hva vi foretar oss i årene som kommer, ikke minst når det gjelder hva og hvor vi bygger.

Det er noe eget med et folkeslag som står han av, uten å få panikk. Det ser vi ikke minst når det oppstår en skikkelig krise på finnmarkskysten, som at 1600 mennesker plutselig står uten strøm. Der har vi gjort oss selv sårbar, i den forstand at det ikke er alle som er utstyrt med vedfyring eller andre alternativer til nettopp strøm. Det er lett å tenke at strømmen kommer tilbake etter 2-3 timer. I Alta liker vi å fleipe med at kosten ligger flat på trappa etter vindkast, men i den grad noen lurte: Vi er fortsatt finnmarkinger og må dimensjonere for at uventede ting kan skje.

En annen kvalitet vi ikke må miste i all antydlig til urbanisering, er evnen til å bry seg og se hverandre i krisetider, uansett hva som forårsaker dette. Lebesby-ordfører Sigurd Rafaelsen uttalte i morges på NRK, at man i små samfunn er flinke til å se hverandre og ta vare på hverandre. Det kan bety at naboen åpner døra hvis den kniper om den viktige varmen, enten den kan måles på gradestokker eller i form av nestekjærlighet.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør