En boltreplass for trivsel og folkehelse

Badeland er et godt eksempel på investering i helse og trivsel, mener Altaposten på lederplass.

  Foto: Hanne Larsen

leder

Nordlysbadet hadde nok fortjent et mer støyende 10-årsjubileum med barnlige plask og frydfulle hyl, men koronapandemien har i det minste gjort oss oppmerksomme på at hverdagen har sin sjarm. Når døra stenges skjønner vi hvor viktig både badeland, kino og konserter er for bolysten.

Når tilbudene plutselig blir borte, skjønner vi nemlig at de hadde fortjent bedre enn å bli tatt som en selvfølge. Det gjelder naturligvis først og fremst for barnehage, skole og jobb som er grunnleggende viktig for lokalsamfunnet, men også for de mange fritidstilbudene som er født i ordkrig og demokratiske bataljer. Prosjekter som Alta museum, Alta kultursal, Finnmarkshallen, Nordlysbadet, Aurora kino, Alta bibliotek, Nordlyskatedralen og flere offentlige og halvoffentlige initierte tilbud, er resultat av at politikerne har valgt å være fremoverlente og offensive på vegne av et vekstsenter med stadige flere innbyggere.

Det har gjerne vært kreative løsninger som foréner flere behov. Samarbeid med fylkeskommune, statlige myndigheter eller private utbyggere har i mange tilfeller gitt gode løsninger, i andre tilfeller har kommunen selv tatt hele ansvaret og regningen.

Heller ikke badeland kom flytende på en fjøl. Det som startet som en forsiktig oppgradering av folkebassenget i Gamle Sentrum, endte opp som et moderne badeland til rundt 250 millioner kroner. For ti år siden ble Nordlysbadet åpnet og tilbudet har blitt ekstremt viktig, både for svømmemiljøet, folkehelse og som trekkplaster for Alta. Alta-politikerne skal være stolte av evnen til å tenke fremtidsrettet.

I likhet med naboen, katedralen, var det mange og heftige disputter om behov, alltid med en frykt for at man lager møllesteiner som trekker oss ned i det økonomiske dypet. Det handler ikke om vrangvilje, men om ulike politiske prioriteringer. Å prioritere noe, betyr som regel å prioritere ned noe annet – og politikerne måles gjerne på hvordan man evner å ta vare på helheten og de som sitter nederst ved bordet.

Vi mener det handler om en finstemt balanse, der den demokratiske debatten nettopp skal gjøre oss i stand til å velge basert på kunnskap og behov. Vi mener satsingen på et velutstyrt badeland var fornuftig. Uten anlegg gambler vi både med folkehelse, trivsel, forebygging og den frivilligheten som er så avgjørende for mangfoldet i Alta.

I Alta bør vi være stolte av badeland og de mange prosjektene som er gjennomført, men det må naturligvis skje i tett samspill med utvikling av gode offentlige tilbud, spesielt innenfor skole, helse og omsorg. Sentralt i omstillingen som pågår er byggingen av Alta omsorgssenter til nærmere en milliard kroner, halvparten på egen kjøl. Et badeland, et bibliotek, en kulturskole og spilleflater for idrett må imidlertid ses på som langsiktige investeringer i nettopp helse og trivsel, enten det er fysisk eller mentalt. Badeland er et stjerneeksempel på det.