– Fornuftig rettsrunde om Karasjok

– God grunn til å frykte et forvaltningsmessig lappeteppe, skriver Altaposten på lederplass.

Direktør i Fefio Jan Olli.  Foto: Magne Kveseth

leder

Hvis befolkningen i Karasjok får eierrettigheter til grunnen i egen kommune, er det god grunn til å frykte et forvaltningsmessig lappeteppe i store deler av Finnmark. Det vil igjen sparke bein under grunnlaget og legitimiteten til Finnmarkseiendommen, samtidig som vi risikerer at allemannsretten forvitrer. Det var akkurat dette kritikerne advarte mot før finnmarksloven ble vedtatt i 2005.

Vi støtter derfor Fefo-direktør Jan Olli, som anbefaler at styret reiser en egen sak for Utmarksdomstolen, slik at det rettslige grunnlaget stadfestes. Det er nemlig et skjørt flertall på 3-2 i Finnmarkskommisjonen som mener at innbyggerne har disse eierrettighetene – og argumentasjonen til flertallet fortjener en gjennomgang. Ikke fordi den er historisk eller juridisk feil eller dårlig, men fordi konsekvensene er betydelige. I spesielt Kautokeino og Tana kan vi få den samme konklusjonen – og da pulveriseres hjemmelsen for å ha en samlende «eiendom».

Vi underkjenner verken sedvane eller opparbeidede rettigheter, men stiller oss tvilende til at disse er individuelle eller kollektive i utmarka.

Vi kan videre kastes ut i en ny spiral av debatter og konflikter, basert på at kommisjonens oppfatning vil skape presedens. Riktignok handler det om kollektive rettigheter, men det gir uante konsekvenser for alle som er opptatt av en «grenseløs» utmark. Derfor er den faktiske og prinsipielle betydningen enorm, slik Olli er inne i. Vi håper at innbyggere, organisasjoner og politikere engasjerer seg i saken og bidrar med sin høringsuttalelse før styret skal behandle saken.

Olli har også et godt poeng i at den usikkerheten som nå skapes er i strid med en av de viktigste poengene i finnmarksloven, som er vedtatt på Stortinget og er selve mandatet for hjemmelsoverdragelsen. En av de sentrale intensjonene med loven var nemlig å fjerne usikkerhet og strid. Hvis kommisjonens flertall blir stående, risikerer vi at striden forlenges og forsterkes. Vi må ikke glemme at motstanden var formidabel med 11.000 underskrifter og giftige ordskifter. Spesielt ille er det hvis vi får en ny debatt om likhet for loven og naturgrunnlaget for samisk kultur. Vi håper fellesskapet er mer slitesterkt enn som så.