– Poenget må være at rutiner og regler skjerpes for å unngå at det samme skjer igjen

– Kan vi stole på at rapporter om medisiner blir lest, spør Altaposten på lederplass.

Samboerne Roy Jonas og Unni Suhr har bedt om at noen tar ansvar for feilmedisinering og dødsfallet.   Foto: Magnus Kristiansen Jonas

leder

At det skjer feil i helsevesenet er vi alle inneforstått med. Det er vondt for alle parter, men vi mener det er ekstremt viktig at familie og pårørende får en grundig, sannferdig og rettferdig tilbakemelding – og at ansvaret adresseres. Vi er ikke på jakt etter syndebukker, men en erkjennelse av strukturelle utfordringer, som bidrar til at den samme feilen ikke skjer på nytt.

Altaposten fortalte historien sist fredag: Kirsten Jonas var lett på foten og tok trimturer nesten hver dag. Familien gledet seg over 88-åringens gode helse, og ikke minst gode humør og store pågangsmot. Hun skulle bare innom Hammerfest sykehus for å få hjelp til å bli kvitt akutte luftveisplager og nedsatt allmenntilstand. Her døde hun etter et anafylaktisk sjokk på grunn av intravenøs antibiotika av typen hun ikke tålte. Henvisende lege hadde i en såkalt CAVE-rapport gjort sykehuset uttrykkelig oppmerksom på at hun ikke måtte behandles med dette.

For alle oss utenforstående, for familien som har brukt store ressurser på å sette seg inn i pasientjournal og dokumentasjon og for daværende kommuneoverlege, peker all dokumentasjon mot at det er et klassisk tilfelle av feilmedisinering med døden til følge. Behandlende overlege tok ansvar og var åpen på at Kirstens liv ikke ville endt i sykehussengen denne dagen i mai 2019, dersom CAVE-rapporten var blitt lest og medisinering hadde skjedd i tråd med denne.

Dessverre har Finnmarkssykehuset, Statens Helsetilsyn og Fylkeslegen brukt uforholdsmessig lang tid på saken, for deretter å konkludere med at det ikke har skjedd «avvik fra god praksis». Det er vanskelig å forstå. I praksis oppfatter vi det slik at sykehuset ikke er pliktig til å sette seg inn i opplysninger gitt av henvisende lege, opplysninger som kan være livstruende dersom de ikke tas hensyn til. Det store spørsmålet er om pasienter og pårørende i framtiden kan være trygg på at det ikke gis medisiner som kan medføre verst tenkelig utgang for pasienten. I tilfelle må vi alle opplyses om dette, ikke minst pårørende.

Det vil være umulig å redusere menneskelige feil i pasientbehandlingen, også feilmedisinering som kan medføre død. Overlegen  erkjente straks feilbehandlingen. Han tok det som hadde skjedd på alvor, og for familien til Kirsten var det en trøst at vedkommende viste ansvar og var åpen om de faktiske forhold. For de pårørende har nettopp målet vært at noen må ta ansvar, og at det vil medføre at rutiner og regler skjerpes. Derfor er de pårørende fortsatt i «sjokk» over sakens status.

De pårørende i denne saken har til tross for sorgen og belastningen, stilt rakrygget opp og tatt kampen mot mangelen på rettferdighet de føler på. Med bakgrunn i egne opplevelser har de stor forståelse for at det er mange som ikke har krefter til å kjempe mot systemet, og minst av alt starte en egen sak, som de føler man er dømt til å tape. Kirstens pårørende etterlyster rettsvern –  og ikke minst fri rettshjelp i slike tilfeller. Det bør systemet lytte til og ta på alvor fra første stund.


Døde av feilbehandling

– Politiet må sørge for at noen tar ansvar

Ble oppringt om natten og fortalt at mor var død, og at sykehuset tok alt ansvar for dødsfallet.

 

Bekreftet feilbehandling

Kommuneoverlegen i Alta mener at papirene viser at sykehuset innrømmer feilbehandling med døden til følge.



Ex-kvalitetssjef frikjente sin tidligere arbeidsgiver

Fylkeslege Anne Grethe Olsen slo fast at dødsfallet til Kirsten Jonas ikke var et «avvik fra god praksis».