Hjelp til Moria

– Flertallet av Alta-politikerne stiller seg til rådighet for å ta imot flere asylsøkere fra Moria-leiren. Det skulle bare mangle, skriver redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten.

Flyktningeleiren på Lesvos.  Foto: Dråpen i Havet

leder

Flertallet av Alta-politikerne stiller seg til rådighet for å ta imot flere asylsøkere fra Moria-leiren. Det skulle bare mangle.

Norske myndigheter var lenge pinlig tilbakeholden med å engasjere seg i Moria-saken. En rekke andre land har sett at vi har et åpenbart ansvar for å finne en løsning for tusenvis av nødstilte, klemt sammen på Lesvos i Hellas. Før sommeren vedtok man riktignok å være med på dugnaden, betinget av at minst åtte EU-land hadde gjort det samme.

I årevis har situasjonen tårnet seg opp for opptil 20.000 medmennesker, men en ødeleggende brann måtte til for at justisdepartementet skulle be UDI om å hente 50 asylsøkere til Norge, samt sende et medisinsk kriseteam. Situasjonen er nå akutt for 13.000, men rapportene har lenge vært alarmerende for det som er en uholdbar humanitær krise i Europas bakgård. Passiviteten har etter vår mening vært beklemmende.

Da er det en sunn refleks når kommunene rundt om i landet engasjerer seg for å ta i mot asylsøkere fra Moria.

De har både plass og hjerterom, noe vi mener er et kvalitetsstempel for de som engasjerer seg. I Nord-Norge har man alene kapasitet til å hente 400, hevdes det fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

Alta Frp kaller det for symbolpolitikk og mener det er «økonomisk galskap og moralsk forkastelig å bruke pengene på noen veldig få i Norge, når vi kan hjelpe så mange i nærområdene for den sammen summen». Det er kjente Frp-toner som har klangbunn hos mange, men for barnefamiliene på øya Lesvos hjelper det lite at oppskriften skal være å hjelpe i nærområdene.

Vi mener for vår del det er etisk problematisk å sitte med hendene i fanget når situasjonen er så prekær. Det bør være et felleseuropeisk ansvar, uavhengig om man mener flyktningstatusen er på plass, eller om man lar seg provosere av at det finnes lykkejegere blant emigrantene. Det bør ikke skygge for det åpenbare faktum at Moria har blitt en glemt leir, der uskyldige barn rammes hardt. Hver dag.

Noen ganger er det en fordel å hjelpe der nødstilte befinner seg, blant annet for å unngå at Europa betraktes som en åpen port til velstand. Det kan gi et press mange ikke håndterer, men vel så ofte har vi inntrykk av at det er å skyve problemene foran seg. Å skape en forestilling om oss og dem blir mindre og mindre relevant når en globalisert verden må håndtere pandemier, klimaendringer og åpenbare fordelingsspørsmål. Da hjelper det lite med grenseposter.

Rolf Edmund Lund
Ansvarlig redaktør