Smittefare og tillitsbrudd

– Gjenåpning av cruisetrafikk betinger at absolutt alle forholdsregler tas, skriver Altaposten på lederplass.

Hurtigruteskipet Roald Amundsen ligger fortsatt til kai i Tromsø. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix  Foto: Terje Pedersen

leder

Vi er alle naturlig nok bedt om å holde fast på smittevernreglene i forbindelse med ferietid og når samfunnet sveives i gang til høsten. Da er det en smule deprimerende at det finnes null strategi for å håndtere smitte på et helt hurtigruteskip og når flypassasjerer lander i Norge.

Det er i overkant naivt å tro at reglene i seg selv overholdes automatisk, spesielt i lys av at ekspertene samstemt har forventet og advart mot en oppblussing i forbindelse med reise, oppmykning av regler og større grad av samkvem, både innenfor grensene og på tvers av grensene.

Vi er enige i at samfunnsmaskineriet skal åpnes gradvis etter nedstengningen, men man måtte kunne forvente større grad av kontroll i forbindelse med reiseaktiviteten.

Det betyr i praksis rutinepreget kontroll ved flyplasser med trafikk fra både rød og grønn sone og et form for ris bak speilet for de som ikke respekterer karantenereglene. Medias rapporter fra flyplassene vitnet om passasjerer som virket fullstendig i villrede om både regler og hvor de eventuelt skulle teste seg. Et enkelt telt kunne vært etablert for et enkelt testregime, slik kommunene har gjort.

Hurtigruten har stått på barrikadene for at virksomheten skulle komme igang og vi konstaterer at passasjerene er full av lovord om oppfølgingen på båten. Alle har hatt sympati med Hurtigruten under nedstengningen, men gjenåpning av cruisetrafikk betinger at absolutt alle forholdsregler tas. Dette er hele samfunn på kjølen, der folk lever tett over mange dager og uker.

Spørsmålet er hvorvidt man har klart å følge opp rutinene overfor mannskapet som i stor grad kom fra utlandet. Akkurat som ved sykehjem og andre helseinstitusjoner, har nøkkelen vært å forhindre personalet ble syke eller havnet i karantene.

Videre er det naturligvis avgjørende at reaksjonsevnen og kommandolinjene er på plass når det virkelig bryter ut sykdom. Det MÅ være en del av kontrakten når samfunnet viser velvilje i en pandemi.

En og to dager kan være forskjellen mellom et isolert problem og smittefare til samtlige fylker her i landet. I en slik situasjon bør alle alarmklokkene på, og da er ikke omdømmetap et springende punkt på om man skal få fingeren ut. Tillitsbruddet består i at man ikke informerer folk umiddelbart, kunder som i neste omgang kan vende hjem til seg og sine, inkludert nære familiemedlemmer i risikosonen.