For harde i klypa?

– Det må være lov å mene at vi ikke vil spille hasard med egne eldre og risikogrupper, skriver Altaposten på lederplass.

Kommuneledelsen har satt kriseberedskap og har all fokus på å sette inn tiltak og begrense korona-smitten. Her Rikke Raknes, Bjørn-Atle Hansen, John Helland og Frode Øvrejord.   Foto: Kita Eilertsen

leder

Nordnorske kommuner har fått både mild refs og kjeft for at de velger å være føre vâr i forhold til korona-smitte. Vi synes for vår del at kommunene har opptrådt ansvarlig og varsom i forhold til innbyggernes ve og vel.

Innledningsvis i prosessen hadde vi inntrykk av at smittevern var høyeste prioritet og at kommunenes bidrag, med sin nærhet og innsikt lokalt, var høyt verdsatt. Det var inntil det krasjet med føringene fra Oslo.

Vår påstand er at strenge karanteneregler har fungert godt – og bidratt til relatitv få smittetilfeller. I Alta har det stanset på fire påviste tilfeller per nå. Om dette holder på lang sikt gjenstår å se, ettersom vi fortsatt er i fase 1, men det handler om at små og sårbare kommuner ikke har nubbsjans til å takle en flom av syke pasienter.

Alta er slett ikke minst i klassen her nordpå, men kriseledelsen i kommunen vet bedre enn de fleste hvilken risiko vi løper ved å mangle det meste av sykehusfasiliteter, flere timer unna selve sykehuset og pustemaskiner. Hadde Alta kommune tatt situasjonen på hælen er vi redd situasjonen kunne vært svært vanskelig, for ikke å si uhåndterlig i et verst tenkelig scenario. Hvis smittesituasjonen eskalerer samtidig som Sennalandet er stengt og luftambulansen sliter med karantene, er 20.000 mennesker i en kattepine.

Dette har kriseledelsen i Alta tatt hensyn til, parallelt med at de har brukt tiden til å bygge opp et mottak for prøvetaking, isolat og kapasitet for behandling. Vi kan ikke skjønne annet enn at dette er sunn fornuft  – og vi registrerer at flere andre kommuner har tatt mange av de samme grepene, blant annet nabokommunen Loppa, som til og med har stengt alt av scooterløyper.

Det er kanskje lett å ironisere over dette, men det handler om at helsepersonell ikke skal brukes på andre oppgaver akkurat nå. Det viser seg at lav aktivitet generelt har betydning for den «innsatsstyrken» man har, jamfør at ambulansehelikoptrene i Tromsø har god kapasitet akkurat nå. Alle forstår at følelsen av brakkesyke gjør både en scootertur og hyttetur velkommen, men vi anbefaler at kollektive råd tas på alvor.

De nordnorske kommunene har vært på tilbudssida for å justere reglene etter lovverk og næringslivets behov for pendling. Det tror vi er fornuftig, men det må også være lov å mene at man ikke vil spille hasard med egne eldre og risikogrupper. Et samfunn må fortsatt målet på evnen til å ta hensyn til sine svakeste, selv om krisen er mangesidig.

Det er gjort et stort poeng av at dette er en nordsørkonflikt og at det praktiseres en søringkarantene, men dette må først og fremst anses som smittevern for mindre kommuner som ikke har muskler til å takle mange syke samtidig.