– Med Frp ute, er det traustheten som rår

– Utvilsomt positivt at fiskeriministeren er nordfra, skriver Altaposten på lederplass.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og ny fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) med favnen full av blomster.  Foto: Fredrik Varfjell, NTB Scanpix

leder

Statsminister Erna Solberg hadde nå en gylden mulighet til å fornye regjeringsprosjektet og skape ny entusiasme. Det er helt nødvendig med tanke på at det er stortingsvalg om under to år.

De som dukket opp utenfor slottet representerer en traust forsamling. Den dårlige nyheten er at det bli for slapt foran valget, mens den gode nyheten er at Erna slipper for mange interne politiske voksenopplæringsseminaren med tema: «Hva kreves når man skal sitte i regjering og lede landet?» Med Frp ute, er det traustheten som rår.

Etter at Frp rushet ut av regjeringen med sine syv statsråder, åpnet muligheten seg for fornyelse. Når den nye regjeringen kom ut på Slottsplassen lignet den til forveksling på den gamle, selv om det var noen nye ansikter. Knut Arild Hareides comeback fra å ha satt seg selv på sidelinjen som leder for den røde delen av KrF, er det nærmeste Erna Solberg kommer en overraskelse.

Høyst sannsynlig har Solberg veid Hareides tak på velgere i sentrum, med rød grunnsyn, mot å ha en som stemte mot hele Granavolden-plattformen med i regjeringen. Et spenningsmoment er det at det er tre i regjerinigen som alle er lysten på å gjøre seg selv til den neste lederen av regjeringspartiet Venstre. Kunnskapsminister Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister Abid Raja og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn må alle posisjonere seg for lederkampen som kommer på landsmøtet til Venstre våren 2020.

Fra nord har vi fått økt antall ministere med 100 prosent. Frank Bakke-Jensen har vært forsvarsminister, og båtsjordingen er en av Ernas mest betrodde. Nå får han selskap av senjaværingen Geir Inge Sivertsen (H), tidligere ordfører i Lenvik. Han blir fiskeri- og sjømatminister, for øvrig et departement hvor han har erfaring som statssekretær, men nå altså rykker opp til toppen. Det er utvilsomt positivt, selv om det Sivertsen har stått bak av fiskeripolitikk som ikke oppfattes spesielt populært i nord.

Kritikken mot Venstre i regjering var at de hadde 12 av 14 i sin del av regjerinigsapparatet hentet fra Oslo, og med både Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som ministre forsterker Venstre sin Oslo-profil. Noe kan selvsagt rettes opp ved å hente statssekretærer og politiske rådgivere fra distriktet, og da kanskje også for nord.

Granavolden-plattformen ligger fast. Det er blå regjering som fortsatt skal føre en borgerlig politikk. SVs Audun Lysbakken mener det kan sammenlignes med å piske en død hest, og ikke et nytt politisk prosjekt. De neste månedene vil vise om Lysbakken har rett, eller om Erna kan dra noe nytt opp av hatten.

I Finnmark er vi mest opptatt av om regjeringen vil følge opp Granavolden-erklæringen om å legge Finnmarkssykehuset inn under UNN, eller om helseminister Bent Høie velger å støtte seg på Helse Nords råd framfor Granavolden-erklæringen. Der vi vil være mest avhengig av regjeringen, er utvilsomt med tanke på NTP som nå skal fornyes. Den skriker etter at samferdselsminister Hareide er villig til å prioritere Finnmark langt høyere enn det forgjengerne i samferdselsdepartementet har vært villige til.