Når det rister i grunnfjellet

Leder i Troms og Finnmark Frp, Odd Eilert Persen, har ment at Frp burde trekke seg ut av regjering. I dag fikk han viljen sin. 

leder

Frp valgte i dag å gå ut av regjering.

Det er utvilsomt surt for Erna Solberg at hennes store styringsprosjekt blir kullkastet av en «Frexit», men det må sies å være en varslet krise.

Det knaker nemlig i sammenføyningene når grunnfjellet til Frp blir terget tilstrekkelig. Følelsen av å bli overkjørt er en ting, men regjeringens beslutning om hente hjem den syke femåringen i al-Hol-leiren i Syria ble drøy kost for partiet. Spesielt når det innebærer at en IS-siktet kvinne blir med på lasset hjem til Norge.

Saken må ha ulmet internt i regjeringen siden oktober, så det kan neppe være spesielt overraskende at Frp-politikere landet rundt får åndenød av denne saken. Akkurat som når bompengeprosjektene blir trumfet gjennom i stort tempo. Når regjeringspartiet Frp tas med buksa nede, sendes de løse kanonene ut i åpent lende for å understreke at de ikke er enige. Problemet er at hissigproppene litt for lenge har måttet rope «ulv», uten at det har blitt mer skremmende enn et godlynt valpekull.

Troms og Finnmark Frp har gått i bresjen for å avslutte «idiotien», som leder Odd Eilert Persen valgte å karakerisere regjeringssamarbeidet, der spesielt Venstre havnet i skuddlinja til den temperamentfulle korsfjordingen.  Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt er også blant dem som mener Frp har fått for lite gjennomslag i regjeringen. Han ønsket at Frp skulle gå ut av regjering uansett.

I Finnmark har vi sett frustrasjonen i lang tid, både når det gjelder helsestruktur i Vest-Finnmark og dårlig uttelling i Nasjonal transportplan. Avstanden mellom villet politikk i Finnmark Frp og gjennomslagskraft i regjeringen er milevis, senest demonstrert i forbindelse med kongekrabbefisket, der lokale Frp-politikere ble sviktet totalt da de fire siste kommunene skulle innlemmes i kvotefisket.

I bunn og grunn har statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen klart å manøvrere seg gjennom politiske sjøslag siden 2013, men det er ingen enkel øvelse å vasse i kompromisser gjennom budsjettarbeid, mediehåndtering og stortingsbehandling. Så lenge Venstre og KrF var støtteparti så det ganske lunt ut, men de siste årene har kanskje strikken blitt strukket for langt ved å innlemme Venstre og KrF i det gode selskap.

Det finnes etter hvert nokså mange saker der partiene har sittet på hver sin planet, som i innvandrings- og verdispørsmål. Både Jeløya-og Granavolden-plattformen har sine elementer av spikermatte og da kan det bli vondt å takle nederlag gang på gang. Det hjelper lite å ha en flertallsregjering, hvis innholdet ikke er gangbart på grasrota i de respektive partiene.

Selv om regjeringen har holdt stand i seks år, vil «Frexit» være et betydelig nederlag for Erna Solberg, som har vært svært opptatt av å vedlikeholde dette fellesbygget. En regjering på Frp's nåde blir heller ikke enkel å drifte videre.