– Uansett hvem som får klubba, blir det utfordrende

– Vanskelig å få en sterk nok blokk bak seg, skriver Altaposten på lederplass.

AKTUELLE ORDFØRERE: Uansett hva konstitueringa fører med seg, kan det bli krevende å styre Alta. Monica Nielse og Odd Erling Mikalsen er de aktuelle kandidatene fra rød og blå side.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

Valgresultatet i kommunevalget i Alta vil gi et fortsatt svakt styringsregime i Alta, uavhengig av om det er Monica Nielsen, Odd Erling Mikalsen eller andre som får «klubba». Ikke svakt på grunn av kvaliteten på politikerne, men at det politiske grunnlaget gjennom sammensetningen av kommunestyret helt opplagt vil være en utfordring de neste fire årene.

Vi kan oppleve at et reelt flertall i kommunestyret ikke lar seg gjennomføre fordi den kommende ordføreren ikke har en sterk nok blokk bak seg. Det vil opplagt være en ulempe med tanke på Altas utvikling, men samtidig medvirke til viktige beslutninger kommer ut i det åpne rom, og ikke fattes bak lukkede dører, eller på interne partimøter.

Dette er ikke en noen ny situasjon for Alta. Valget bare konfirmerer skjøre maktstrukturer. Et typisk eksempel på dette er avlastningsveien. Den ble stoppet av et blå-grønt regime under ordfører Laila Davidsens ordførerperiode. Bakgrunnen var at velgerne var lovet at veien ikke skulle gjennomføres med bompenger. Det løftet holdt de blå-grønne, men lovet samtidig at avlastningsveien skulle bygges, men da uten bompenger. Dette skulle ordnes med hjelp av Høyre og Frp i regjering. I perioden etter 2015, da det ble skifte og ordfører Monica Nielsen og en rød-gul-grønn koalisjon overtok, var det klart for alle at det ikke ble noen vei uten bompenger, selv med Frp i regjering. Flertallet i kommunestyret, da regnet med Ap, Høyre, SV og KrF, var skjønt enige om at Altas framtidige utvikling ville avhenge av realisering av veien. Kun SV, og delvis KrF, stod på at kommunen måtte bite i det sure eplet og godta bompenger, eneste løsning for å få veien inn i NTP. Høyre og Ap feiget ut, sannsynligvis av valgtaktiske årsaker.

2019-valget gir ikke noen utsikt for at avlastningsveien, som det fortsatt er flertall i kommunestyret som mener er viktig og riktig, kan komme ut av dødvannet. I verste fall, sett ut fra de som mener veien er viktig for Altas utvikling, kan også traséen bli visket ut av alle planer, og båndlagte områder frigjort. Dermed kan avlastningsveien bli begravet for all framtid. Årsaken er at ingen vil utfordre lokaldemokratiet, og med en økt oppslutning for et Senterparti som får allergi bare avlastningsveien nevnes, kan ingen stille spørsmål ved lokaldemokratiet i denne saken. For Senterpartiet har frykten for bompenger, men kanskje først og fremst muligheten til økt jordvern, hatt størst betydning. For MDG, som har stått sammen med Senterpartiet i saken, har troen på at selv om Alta vokser vil det bli færre biler, og dermed vil behovet for veien også bli mindre.

Alta har tradisjonelt hatt lav valgdeltakelse. Dette valget intet unntak. En årsak til at velgerne ikke bryr seg kan være at ikke får tatt avgjørelser. Intet skjer. Vi har sett det i saken om avlastningsveien, men også når politikerne skulle skape ro om skolen med en skolestruktur for «evigheten». I stedet har velgerne opplevd stadig omkamper og parti som har gått i ring på egne standpunkt og strategi.

Det er ikke noe som tyder på at Alta vil komme tilbake til en tid med sterke styringsalternativ. Samtidig er det en styrke for både den offentlige debatten, og det folkevalgte lokaldemokratiet, at det finnes motstemmer og at de er representert. Det være seg MDG som sikrer et miljøperspektiv på debattene, eller Rødt som er opptatt av den sosiale dimensjonen. Så må vi leve med at kanskje ikke helthetsperspektivet er like godt ivaretatt hos særinteresse- og fløypartiene.