– Hvem tror du vil levere varene?

– Vi håper de politiske forskjellene trer fram i partipresentasjonene, skriver Altaposten på lederplass.

DEBATTER: Denne uka diskuterte Alta-politikerne næringspolitikk i Kunnskapsparken.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

I dag innleder Altaposten sin partipresentasjon foran kommunevalget i Alta. Håpet er at 30 sentrale spørsmål og svar fra de ulike partiene skal bidra til å skape interesse og engasjement for det politiske veivalget for de fire neste årene.

Uavhengig av hvem som får stemmen, mener vi det er et stort pluss om flest mulig deltar i demokratiske valg, eventuelt stemmer blankt for å signalisere at man ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Spesielt viktig kan det være å påvirke de nære forhold, det som får størst konkret betydning i din egen hverdag.

De siste ti årene har man for eksempel forsøkt å lande en skolestruktur, men det har endt med splittelse, misnøye, klager og krav om reversering. Det har sammenheng med at langstrakte Alta har beholdt en desentraliset nærskole i lang tid og dermed har blitt vant til den tryggheten som ligger i å bo vegg i vegg med skolen.

Vi kan ikke tenke oss en sak som er viktigere for eksempelvis foreldre med barn i den rette alderen, uansett hva man mener i sakens anledning. På den andre siden av den politiske fronten er det fagmiljø, lærertetthet, innhold og økonomi som gjerne er prioritet. Kunsten kan være å finne ut hva du synes er viktigst for lokalsamfunnet, enten det er miljø, beskatning, bolyst, næring, skole eller helse og omsorg. Hvem tror du vil levere varene?

Alta Høyre har tradisjon for å gjennomføre husbesøk den siste måneden før valglokalet stenger og har ambisjoner om å gjeste 2000 husstander. På den måten møter de velgerne ansikt til ansikt og kan gjøre seg opp sin mening om den generelle stemningen. Så langt er ordførerkandidat Bjørn Roald Mikkelsen bekymret for at oppslutningen i valget nok en gang blir under pari for Altas vedkommende, kanskje et sted mellom 50 og 60 prosent av de som er stemme-
berettiget.

Hans inntrykk er at mange er oppgitte og frustrerte over politiske omkamper, kanskje som er resultat av at flertallet er skjørt og at de to fløyene dermed vil være i klingen på hverandre gjennom perioden. Det er ikke så rent få saker som avgjøres med en stemmes overvekt i kommunestyret, og den betente konstitueringen for knapt fire år siden, har satt sine spor i lokaldemokratiet.

Det har også fått betydning for den handlekraften som trengs for å utnytte de vekstimpulsene Alta har surfet på gjennom mange tiår, men økt folketall og et næringsliv i kraftig vekst. Derfor er næringslivet frustrert over mangel på forutsigbare rammebetinger i spesielt arealsaker, men det handler også om bolig- og industritomter som utløser tilflytting og arbeidsplasser.

På den annen side; det er velgerne som tar denne avgjørelsen, så må politikerne innrette seg etter det. I 2011 betydde det at Arbeiderpartiet for første gang på 28 år mistet sitt hegemoni og måtte bruke alt de hadde av muskelkraft for å gjenerobre makta i 2015. For to år siden var det sykehussaken som fikk folk opp av stolen i stortingsvalget, både for å stemme og gå i tog. Det gjorde Alta til landets største Frp-kommune.

Sist, men ikke minst: Det er ikke alle som mener at Altas vekst bør være enerådende som politisk kompass, blant annet på grunn av at verden ser annerledes ut med klimakrise og behov for holdningsendring knyttet til forbruk og atferd. Derfor er partier som MDG og Rødt på offensiven mange steder. I siste fireårsperiode kunne MDG fargelegge politikken på vippen, en rolle som gir innflytelse og makt. Noe som også viser noen få stemmer kan ha betydning for de politiske valgene som blir tatt.