Harald Tunheim passerte målstreken som suveren nummer én i 500 kilometers-klassen tirsdag morgen, midt i morgenrushet for de aller fleste. Likevel var det masse folk på plass for å feire den joviale sørlendingen som har grodd fast i Alta. Oppmøtet sier mye om Finnmarksløpet – og det sier mye om Harald.

Med denne seieren har nemlig Tunheim vunnet Finnmarksløpet gjennom tre tiår, derav fem seire på 100-mila. Det er naturligvis en stor prestasjon av 59-åringen, som har hatt en egen evne til å dukke opp når man minst venter det. Bak det trygge smilet skjuler det seg naturligvis også en real konkurransemann, men få har skjønt bedre verdien av å være på lag med omgivelsene, enten det er lokalsamfunnet, kolleger eller media.

Det er en suksessfaktor som er viktigere enn mange tror for utviklingen av løpet. Det vet de journalistene som har fulgt Finnmarksløpet gjennom fire tiår, som skjønner hvor avgjørende det har vært med omdømmebygging og tilgjengeliggjøring av et nokså sært miljø. I front for disse bredeste og mest vennlige smilene har vi funnet Tunheim, enten det er på treningstur, i kennelen, som veileder for unge kjørere på folkehøgskolen – eller rett og slett som en knakende hyggelig og inkluderende leder og deltaker.

Finnmarksløpets sjel ligger nettopp i denne inkluderingen, som omfatter absolutt alle i «familien», blant annet de flere hundre ildsjelene som bidrar. Verdien av denne familiefølelsen må aldri settes på spill, uansett hvor mange kameraer som står langs traseen og uansett hvor mange kjørere det blir. Dyrevelferd og menneskevelferd er løpets «kapital», sammen med den fantastiske polare naturen som danner rammene rundt løpet.

Finnmarksløpet har fostret en rekke sportslige konger og dronninger opp gjennom årene, med Sven Engholm som en ruvende skikkelse fra den første epoken. I vertskapsklubben har vi en endeløs rekke med navn som kunne være fremhevet, men akkurat i dag benytter vi anledningen til å framsnakke denne skjeggete hardhausen, som er blitt finnmarking god som noen.

Det er ikke slik at alt har gått på skinner for den imøtekommende friluftsmannen og læreren på Øytun, men det er da finnmarksløpsfamilen trår til og blir samlende arena for så mange.

En arena som Harald har bidratt sterkt til å skape. Derfor er Finnmarksløpet så mye mer enn selve drakampen på vidda. Det er et eventyr med mange fasetter, en arv som krever kontinuitet og innsikt i hva sporten og miljøet handler om. En som kan vinne og skinne i flere tiår.