Internasjonalt samisk filminstitutt i Kautokeino kan bli et lite eventyr for både samisk og arktisk film og historiefortelling. Den offensive holdningen til Anne Lajla Utsi & Co. har synliggjort samisk film, men også bidratt til kreativitet og optimisme.

Dette har mange oppdaget, både i inn- og utland. Bevilgningene i siste statsbudsjett var preget av velvilje, noe som gjør at det drypper på filmskapere. 11 kortfilmer, 11 dokumentarerer, 12 langfilmer, tre dramaserier og en rekke animasjonsprosjekter sto på blokka i høst – noe som betyr knoppskyting på andre områder og i andre land. Flere søker på midler og får trua på at planer og ideer kan realiseres. Vi har registrert at flere av regissørene ser dette, blant annet Alta-baserte Rein film.

Det ligger også en god porsjon selvtillit i at samiske filmer blir sett og anerkjent, nå sist med «Sameblod» som har vasset i priser til både regissør, film og skuespilleren Lene Cecilia Sparrok.

Det var en viktig film, som bidrar til kunnskap om historien, men vi er enig med direktør Anne Lajla Utsi som ser viktigheten av å presentere bredde, i den forstand at samiske regissører også vil kunne fortelle om hverdagen og lage fiksjonsfilm fra nord.

Da vil et filmfond være selve nøkkelen, spesielt hvis det er mulig å bygge opp et fond på flere millioner kroner. Ingenting er bedre enn et spleiselag som gir nødvendig finansiering, men også bidrar til å sveise sammen miljøer i flere land. Ikke bare Norge, Sverige og Finland, men også Grønland, Russland og Canada. Samlet sett vil det skape et mer robust miljø, med makeløse kulisser.

Det er bare å se hva Island har fått til, riktignok med helt spesielle skatteregler. Det har vist seg at dette ofte må til for å realisere større fimprosjekter, men vi har også sans for profilen med kortfilmer som passer godt i nymotens digitale flater. Det gjelder å være fremoverlent teknologisk og fange trender, som interessen for tv-serier i etterdønningen av satsingen til eksempelvis Netflix og Amazon. Vi tror man også her leter med lys og lykte etter nytenkning og noe annerledes.

Kautokeino settes også på kartet neste uke når bransjen rykker inn i Kautokeino, også det et resultat av urfolksfondet innenfor film. Når representanter fra mange av de store internasjonale filminstitusjonene kommer, betyr det at de allerede har merket seg hva som skjer. Det kan igjen tiltrekke seg interesse og investorer. Ser de mot Arktis, er vi temmelig sikker på at manusforfattere, filmskapere og andre vil se i samme retning. Det kan bli en spennende trend.