Hjertevenner over natta

– En vellykket overgang forutsetter ydmykhet og en helhetlig tilnærming til hva denne regionen skal være, fra begge sider.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Privat

leder

Der veien fram mot ekteskap mellom Troms og Finnmark har framstått som en turbulent feide opp og ned kirketrappa, ble det gode vibrasjoner da Høyres to fylkeslag smeltet sammen i et forelsket smellkyss i helga.

Troms og Finnmark Høyre så nemlig dagens lys i helga. Ifølge den nye lederen Geir-Inge Sivertsen fra Finnsnes gikk det smertefritt å forene kreftene, men vi får minne om at forelskelsens tid gjerne er begrenset til ett år eller to – og da må høyrepartiene i nord medvirke til at «ekteskapsløftene» overholdes på litt lengere sikt.

Det handler framfor alt om at den nye regionen tilføres nye oppgaver, slik at reformen er i tråd med de forutsetningene som ligger til grunn for sammenslåingen. Nettopp regjeringspartiet Høyre har vært den store garantisten for at dette skal bli noe annet enn en sentraliseringsreform. I avtalen fra Gardermoen blir Vadsø tilgodesett med en del tjenester, men vi håper og tror hele regionen anses som høvelig for en større grad av oppgavefordeling.

Tolker vi helgas høyremøte i Tromsø rett, er det ikke stemning for å gjøre noe med helseforetakene. Alta Høyre hadde med støtte fra partilag i Troms laget et forslag om et nytt helseforetak i Troms og Finnmark, men fikk altså ikke gehør for en slik endring. Vi håper for vår del at hele foretakssystemet demonteres, slik at vi igjen får politisk innflytelse på helsepolitiske saker.

Mange er skeptiske til den befolkningsmessige ubalansen mellom Troms og Finnmark – og frykter at det ender med en overkjøring både før og etter 2020. Ettersom Høyre-politikerne fra Finnmark har gått opp kirkegangen først, er det ekstra viktig at de setter seg i respekt og sørger for både ryggrad og innflytelse. De to nye nestlederne  Christine Nilsen fra Vardø og Ståle Sæther fra Loppa får et spesielt ansvar for å sette standarden i tiden som kommer. Målsettingen må imidlertid være at motsetninger over fylkesgrensen viskes vekk og at man jobber mot et felles løft for regionen.

En vellykket overgang forutsetter nemlig ydmykhet og en helhetlig tilnærming til hva denne regionen skal være, fra begge sider. En av de mentale barrierene er at man fortsatt ser for seg fylkesgrensene i det verbale ordskiftet, til tross for at man rent faktisk vil ha en felles fylkeskommune etter 2020. Da vil det være kunstig å diskutere dagens motsetninger, fordi det slett ikke er usannsynlig at  man eksempelvis i Nord-Troms og Midt-Troms har mer til felles med grisgrendte Finnmark enn de store bykommunene. For å få ekteskapet til å fungere må man imidlertid lære seg å respektere hverandre – og ha tillit til hverandre.