Det tar sin tid før det endelige resultatet er klart i sametingsvalget, men det gikk usedvanlig kort tid før man skjønte at Norske Samers Riksforbund (NSR) hadde gjenerobret styringen og presidentvervet.

NSR feide politiske motstandere av banen og kan ende opp med en svært dominant rolle på Sametinget. Det kan skape den stabiliteten som har manglet, men har også en tendens til å fremelske egenrådighet. Vi håper NSR velger dialog og involvering i stedet for styringsarroganse, slik de har blitt beskyldt for en rekke ganger. Raushet fungerer ofte vel så bra, kanskje også overfor mindre politiske grupperinger som ikke alltid klapper samtidig.

Det brede smilet til Aili Keskitalo på valgnatta var ikke til å ta feil av. Revansjen smakte, etter det som må ha vært en tilnærmelsesvis traumatisk maktovertakelse i fjor vinter. Som de fleste spådde, fikk Arbeiderpartiet den uverdige maktovertakelsen i bakhodet som en bumerang. Ikke nok med det; Aps egen splittelse ble så pinlig at man nesten måtte forvente en reaksjon fra velgerne. Vi tror NSR bør investere en del tid og krefter på å gjenopprette omdømmet og skape en form for vi-følelse, på tvers av politiske skiller.

Etter vår mening var det en generaltabbe av Aps sametingsgruppe å vende det døve øret til Helga Pedersens råd og erfaring i denne prosessen, en politiker av nasjonalt format, som kunne bydd Keskitalo på jevnbyrdig motstand. Resultatet av den interne maktkampen er en Ap-gruppe som har skrumpet inn og utbrytere som må forlate forsamlingen, inkludert sametingspresident Vibeke Larsen. Det er en kjedelig sorti for hardt arbeidende samepolitikere, som tross alt ønsker å jobbe for samisk næring, kultur og samfunn.

I valgkampen var NSR tydelig og direkte i ulike spørsmål, for eksempel i Nordre krets der Silje Muotka har imponert og fått betalt. Uansett hva man måtte mene, er det viktig at velgerne får klare beskjeder. Mens Arbeiderpartiet vinglet i spørsmålet om gruvedrift i Kvalsund, var NSR krystallklar i Nussir-spørsmålet, som tross alt handler om mange arbeidsplasser i et sjøsamisk lokalsamfunn i egen krets. Det må ikke være det minste tvil om hva partiene mener i en slik sak.

Først og fremst er det en triumf for Aili Keskitalo. Ikke bare i Avjovarre stemmekrets, men i hele det samepolitiske miljø. Da språkdebatten tok helt feil retning, var Keskitalo raskt på banen for å fastslå at det er mer enn morsmålet som avgjør om man er en god samepolitiker. Den sjenerøsiteten må være der, blant annet fordi så mange samer mistet denne viktige kulturelle markøren i tidlig alder. Å lage en språkpolitisk A- og B-lag, er det samme som å rasere Sametingets legitimitet.