Vi er alle enige om at Loppa er en fantastisk kommune med flott natur og stort potensial. Desto større grunn til at det nye politiske regimet tar tak i utfordringene og snur folketallsutviklingen. Da må det skapes aktivitet og arbeidsplasser, i tillegg til at fylkeskommunen bidrar med kollektivruter som gjør det levelig å bo på de stedene som fortsatt har livets rett.

Befolkningstallene for tredje kvartal (SSB) viser at Loppa nå har havnet på jumboplass blant kommunene i Finnmark. Nesseby har hatt bemerkelsesverdig økning de siste årene og passerer derfor kommunen helt vest i fylket, men så er den geografiske plasseringen ganske annerledes. Nesseby ligger langs ferdselsåra, mens man i Loppa sliter med ting mange andre tar som en selvfølge. Som å komme seg fra A til B.

Loppas store utfordring må nemlig sies å være kommunikasjoner, i den forstand at det er en viss avstand til sentrale ferdselsårer. Ikke bare fra Vestre Loppa, men faktisk også fra kommunesenteret, hvis vi ser bort fra at Hurtigruten fortsatt er hjertelig tilstede.

Fylkespolitikerne må tenke seg om både en og to ganger før de friserer tilbudet til innbyggerne, både når det gjelder sjø og land. Samtidig er det flere små kommuner i samme situasjon som har klart å blokkere for det store fallet og forgubbing. Hasvik har for eksempel klart å holde tallene mer stabil, så det er slett ikke umulig å snu trenden. Da må man imidlertid tømre ut en strategi og være proaktiv i forhold til aktuelle næringer, som turistfiske, turisme, havbruk, fiskeri og industrielle satsinger som dukker opp og kan ha greie fasiliteter.

Høyre-ordfører Steinar Halvorsen får en solid utfordring i fanget når han nå skal forsøke å snu trenden. Utfordringen blir å skape flere attraktive arbeidsplasser, kombinert med fokus på bolyst. Det behøver slett ikke være den bolysten alle trakter etter i byene, men det må være noen attraktive knagger å henge visjonene på. Uten at unge mennesker blir i kommunen, vil fødselstallene fortsatt være labre. Da er kanskje utfordringen vel så mye å skape entusiasme og engasjement for folk og lokalsamfunn. Halvorsen har helt rett i at man ikke bør få panikk, men vi tror kommunestyremøtene bør fungere som både demokratisk verksted og tenketank for hvilke grep som bør tas. Det blir også avgjørende at man lytter til folk og næringsliv. Det kan være behov for idedugnad og medvirksning fra hele kommunen.

Loppa har nemlig også et ønske om å stå på egne ben i framtiden. Interessen for kommunesammenslåing har vært fraværende, kanskje fordi man fortsatt klarer å produsere gode velferdstjenester. På mange måter har Loppa levert imponerende tjenester i en slik situasjon. Spørsmålet er imidlertid om dette er mulig å opprettholde hvis innbyggertallet faller så mye hvert eneste år.